Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6 DET TYVENDE ARHUNDRE
landbruket som for handel og industri. Det blev da også århundrets stadig
varierte romantikk — tilbake til naturen og til bondens kultur. Hos oss
møter vi det sterkest i landsmålslyrikken, i Hamsuns «Markens grøde» og
i Sigrid Undsets tilknytning til vår bondetradisjon. Som politikk møter
man spørsmålet i to former, — den ene de russiske og amerikanske forsøk
på å industrialisere jordbruket, og den annen en bevisst klassepolitikk fra
bøndenes side.
Med verdenskrigen kommer privatkapitalismens sammenbrudd — om
midlertidig eller endelig skal det ikke her spåes om. Men ingen, hvor
privatkapitalistisk begeistret han enn måtte være, kan undgå å se at sam-
fundsmessig står privatkapitalismen i en helt annen stilling nå enn før, og
at dens motsetning er blitt staten. Om privatkapitalismen ikke føler det
anderledes, føler den det gjennem beskatningen og gjennem statsunderstøt-
telsen. Ad begge veier tar staten makten fra den. Den føler det også på
en annen måte — det er blitt mere og mere vanskelig for den lille privat-
kapitalistiske bedrift å greie sig, så kommer sammenslutningene, trustene,
store samfund i samfundet, og til slutt sprenger den altfor store bedrift,
den altfor store trust sig selv, den lønner sig ikke, den går i opløsning
og inngrepet av staten vil være der. Den store krise efter verdenskrigen er
at privatkapitalismen ikke lønner sig og at den ikke makter sin samfunds-
opgave — varenes og arbeidets fordeling. I virkeligheten var verdenskrigen
privatkapitalismens siste fortvilede økonomiske spekulasjon, og den førte de
spekulerende iallfall meget nær konkursen. Overalt skyves privatkapital-
ismen til side for kollektivismen, i forskjellige former, Amerikas store trus-
ter som nå staten søker å få herredømme over, det kooperative samfund
som søkes realisert i Italia, Sovjets arbeidersamfund, Hitlers tyske nasjonal-
sosialistiske samfund. Selv i England er samfundets inngrep større enn
man skulde tro noensinne vilde finne sted i dette privatkapitalismens hel-
lige land. Og med denne økonomiske omveltning, som er resultatet av en
århundrelang hemmelig tendens, og som skjer like langsomt og like uund-
gåelig som avløsningen av det økonomiske feudalstyre i sin tid, som man
kan frykte eller begeistres for, men som skjer, følger en like sikker endring
i politikk; demokratiet og parlamentarismen er i opløsning eller i mange
land helt gått under, i stedet rår sovjet, fascisme, nazisme — forskjellige
former for diktatur, som alle har en tendens til å styrke sin stilling gjen-
nem øket militærmakt. Før verdenskrigen talte man om umuligheten av
en verdenskrig, efter den sa man at dette måtte være den siste krig. Nå
ruster man sterkere enn noensinne — under den gamle frase som oser
løgn — at intet trygger freden som en sterk armé... Det var en tid ikke
lenge efter krigen, da verden gav sig til å dyrke illusjoner igjen, en av dem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
