Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN 7
het «Folkenes forbund», tidens store tanke, og naturligvis umulig å si at
den var helt forgjeves, men akkurat nå er dets virke nærmest tjenlig til
å desillusjonere troen på «folkenes» evne til å finne en løsning ut av
sammenbruddet. Og med de store økonomiske og politiske sammenbrudd
og omveltninger følger en hel kursendring i det åndelige liv. Liberalismens
idéer og tanker er som krittbokstaver slettet ut av verdenstavlen med en
svamp av forakt. Ånds- og ytringsfrihet har Europa idag mindre av enn
noensinne i det 19. århundre. I store land som Russland, Italia og Tysk-
land er det blitt forlangt av åndslivet at det skal tjene staten, den hers-
kende retning; presse, diktning, teater, kino, radio er statens talerør, andre
enn de idéer som er godkjent av staten og tjener dens utvikling tåles ikke.
Store skarer av åndsarbeidere som ikke deler de offisielle politiske menin-
ger innen sitt land, lever i landflyktighet. Man får i Europa en hel land-
flyktighetslitteratur. Beslektet med denne er den amerikanske frivillige
landflyktighetslitteratur — en skare unge diktere, som efter verdenskrigen
ikke holdt ut puritanismen i Amerika, vandret ut, særlig til Paris, og fikk
sine bøker gitt ut på franske forlag.
Men selve krigsoplevelsen, sammenbruddet og lidelsene efter hjem-
komsten fra krigen skapte en opposisjonell litteratur. Kirken hadde så
absolutt sviktet sin opgave under krigen, det så ikke ut til at den hadde
noen særlig opgave efter krigen heller, det reiste sig en veldig harme mot
den, ikke alene mot kirken, men mot selve religionen, Europa var avkrist-
net, og nå skulde dette en gang erkjennes. Det blev systematisk erkjent i
Russland, hvor den offisielle religion blev avskaffet. Og gjennem hele den
intellektuelle verden gikk det en anti-religiøs bølge — den når oss i Øver-
- lands og Helge Krogs angrep. På den annen side fører angrepene til sta-
dige religiøse tilbakeslag eller fremstøt, hvad man nå vil kalle det, for å
reise nye religiøse bevegelser, til nasjonalreligiøse svermerier, og den tyske
kollektive stat har den germanske rettroenhet på sitt program.
Men tiden er ikke bare åndelig kaos under trykket av økonomiske og
politiske omveltninger. Selve de krefter som rører sig i disse store begi-
venheter, gir også sin skapende kraft til kunsten. Man oplever at det i det
tyvende århundre skapes en levende, ny og original arkitektur — og at
den øver sin innflytelse på en rekke andre kunstformer, bildende kunst,
teatret, film. Funksjonalisme er blitt den nye arkitekturs populære navn,
og franskmannen Le Corbusier er retningens ledende mester. Den grunn-
leggende idé finner man ved å søke til maskinen. En maskin må nøiaktig
ha den konstruksjon som svarer til dens formål, jo tettere konstruksjon og
formål her føres sammen, desto bedre funksjonerer maskinen — og desto
vakrere er den. Le Corbusier arbeider med den ideelle by, som skal avløse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
