Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
måter gjeldende. De sosiale spørsmål trer i forgrunnen, kampen mellem
arbeide og kapital fanger all interesse, samtidig som troen på at Norge
har sin fremtid som industriland får makt over sinnene og i flere år utover
bestemmer landets økonomiske politikk. Denne siste bevegelse gir i en
kort tid ingeniøren helterollen i norsk diktning. — Det sosialistiske parti
er i voldsom vekst, troen på sosialismen som fremtidens samfundsform
griper ikke alene arbeidernes, men også i stor utstrekning de andre klas-
sers ungdom, ikke minst studentene. I den verden hvor arbeide og kapital
utkjemper sin strid, synes det ikke å være plass for andre idéer og slett
ingen plass for individet. Den enkelte forsvinner i klassen. Individualismen,
som var 90-årenes bærende idé, utryddes, den synes latterlig, utidsmessig
og overflødig i århundrets første ti-år. Og i denne industribegeistrede tid
forkastes den særlig nasjonale tankegang som mindreverdig og utidsmessig.
Den religiøse bevegelse synker innen den protestantiske kirke og særlig
da innen den norske ned til det for alt religiøst liv fullstendig ødeleg-
gende, til tørre og ørkesløse diskusjoner om dogmene og til gjensidig for-
kjetrelse. Religionen er ikke lenger en indre oplevelse, men en religions-
historisk diskusjon, hvor begge partier kjempet for å vinne parti- og
meningsfeller og politisk innflytelse, og begge mister makten over men-
neskesinnene. Det er i religiøs henseende den goldeste tid i Norge.
Innen tenkningen hadde igjen materialismen vunnet eneherredømmet
og avviste enhver form for spekulativ filosofi og ortodoks teologi. Den
støttet sig helt og holdent på naturvidenskapen og skapte ut fra den sin
egen morallære — de fleste store materialister har vært utpregede prak-
tiske idealister og moralforkynnere -— og hevdet at den jordiske tilværelse
slik vi kunde erkjenne den ved naturvidenskapens hjelp, var den eneste,
og at det gjaldt for menneskene å opfylle sine plikter og opgaver her på
jorden. Støttet og styrket av Darwins seleksjonsteori skapte tyskeren Ernst
Haeckel omkring århundreskiftet en monistisk etikk og religion uteluk-
kende grunnet på naturvidenskapelige kjensgjerninger med forkastelse av
læren om en personlig Gud, sjælens udødelighet og viljens frihet. I stedet
forkyntes en ny treenighet, det sannes, det godes og det skjønnes.
Gjennem de sosialistiske og kommunistiske bevegelser fant der en
sterk tilknytning sted mellem den materialistiske filosofi og Karl Marx”
økonomiske teorier. Marx opgave hadde vært å finne de makter som
bestemmer utviklingen. De egentlige og avgjørende drivkrefter var de
materielle og økonomiske. Rent teoretisk utformet han sin lære efter
Hegels system, og efter hans utviklings tredje ledd går den enkeltes eien-
domsrett og kapitalismen op i en høiere enhet, det sosialistiske samvirke
og den felles eiendomsrett til produksjonsmidlene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
