Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN 21
endelige sannhet. Hele den videnskapelige begrepsmessige verden er en
verden av fiksjoner, som ikke gir oss virkeligheten. Den nye filosofi gir
— og heri ligger dens betydning for diktningen, som grep tankene uviden-
skapelig, slik de kom til å «ligge i luften» — menneskene tilbake den umid-
delbare realisme. Tingene er slik de synes oss, som de er for vår erfaring,
slik vi innretter oss efter det i vårt daglige liv. Den nye filosofi, slik føltes
det, gav livet, selve det levende, mangfoldige, uigjennemskuelige og gåte-
fulle liv tilbake til menneskene. Størst betydning for åndslivet i almin-
delighet fikk de nye tanker i den form de blev utviklet gjennem prag-
matismen, hvis ledende ånd var amerikaneren William James (1842—1910).
For pragmatismen er sannheten identisk med nytten, med det i vårt tanke-
og følelsesliv som har verdi for selvopholdelsen. Sannheten skal være livs-
bekreftende. Dens idéer førte lett over til religiøse og metafysiske spekula-
sjoner. William James selv søkte å begrunne en ny mystisk religionsfilosofi
på grunnlag av religiøse erfaringer om den kraft som gjennem religionen
strømmer til menneskene; nettop ved at den var en kraft, åpenbaret religio-
nen sig som virkelighet.
Men kanskje ennu sterkere betydning for det almindelige tankeliv enn
pragmatismen fikk det i den nye bevegelse som førte ennu lenger utover
erfaringsvidenskapen gjennem franskmannen Henri Bergsons (f. 1859) lære
om at virkeligheten bare kan fattes ved å gå ut over forstandserkjennelse
til intuisjon, den innfølende forståelse av livet som virkeligheten. Materien
er bare opstått av den oprinnelige skapende livskraft, den er fortettet livs-
kraft. Det er ikke den som er selve virkeligheten, det er livet selv, som
bare kan opfattes gjennem intuisjon.
Tydeligere enn disse tegn på en endring i livsvurdering og menneske-
opfatning har efter verdenskrigen en annen strømning reist sig: den nasjo-
nale. 80-årene og til dels 90-årene var sterkt optatt av européisk tankeliv
og politikk. Det første 10-år av det nye århundre beskjeftiget sig vesentlig
med internasjonale sosiale spørsmål. Efter krigen vokser der sig frem
— her hjemme som ellers i verden — en utpreget nasjonal strømning.
Blikket er ikke lenger vendt utad, men innad.
Nasjonalfølelsen åpenbarer sig straks innen den historiske videnskap.
Det kommer i de arbeider professor Jac. S. Worm-Miiller (f. 1885) skriver
en ny underklang av begeistring, han er ikke redd for å la sin følelse skinne
jgjennem. Hans to hovedverker er på mange måter historisk-økonomiske
arbeider, «Norge gjennem Nødsaarene 1807—1819» (1918) og «Kristiania
og Krisen efter Napoleonskrigene» (1922), men de er fylt av en nasjonal
følelse som den materialistiske historiske skole nødig gav uttrykk for.
Worm-Miiller er en ypperlig og åndfull forfatter med en veltalenhet i sitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
