Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGRID UNDSET 39
den er tett pakket av propaganda, av katolsk forkynnelse og av angrep
på protestantismen. Den som ikke gripes så sterkt av denne forkynnelse,
vil huske boken i sprang, nemlig fra avsnitt til avsnitt hvor det er men-
neskeskildringen som er det avgjørende.
Det første bind gir en ung manns utviklingshistorie fra gymnasiast-
dagene i begynnelsen av århundret og frem til verdenskrigens begynnelse.
Paul Selmer er vokset op i et frisinnet irreligiøst hjem. Hans mor og far
er skilt, barna er hos moren, men besøker også faren, de pendler frem og
tilbake mellem to hjem. Pauls fortrinlig tegnede mor, Julie Selmer, var
ung i åtti-årene, hun har alle tidens talemåter, det klær henne, hun er
nydelig, morsom og charmerende — kald og egoistisk — en av dem som
aldri kunde gjøre et offer uten at hun på en eller annen måte hadde sin
glede av det. I Ida Elisabeth møter man hennes motsetning, — hun som
aldri kan la være å yde offeret, hvad det så skal koste.
Den avgjørende begivenhet i Pauls liv er møtet med Lucy. Hun er
en pike av folket, har vært hushjelp, nu står hun i en blomsterforretning.
Hun er ikke kommet skadesløst gjennem livet, hun er nokså flekket. Paul
elsker henne ridderlig og naivt. De to, synes han, er bestemt for hverandre
fra evighet av, de er Adam og Eva og hører sammen. Den unge piken,
Lucy, den blonde, sky og umælende skjønnhet — den sårede amasone
kaller Paul henne — er vidunderlig skildret. Hun er forfusket fra det
naturen egentlig vilde med henne, hun er sky, redd, genert og skamfull,
ufrisk og ufri. Da Paul for sin fremtids skyld må flytte til Trondheim,
og noen måneder la Lucy alene, synker hun tilbake til sin gamle verden
og sitt gamle vesen. Så får han en dag et ynkelig og ydmykt brev fra
henne, uklart i meningen og håpløst i ortografien, — Lucy hever forlo-
velsen, egentlig har hun aldri trodd på noe giftermål — hun passer ikke
for ham og hans, skriver hun. Kort efter gifter hun sig med en agent i
Bergen. I «Den brændende busk», hvor Paul og Lucy på ny møtes, gis
en nærmere forklaring på hvorfor Lucy brøt, — hun var syk og trodde
ikke hun kunde bli frisk igjen, — det er rimeligvis den eneste gang at
fru Undsets medlidenhet med en av sine diktede mennesker har forledet
henne til edelmodige og rørende undskyldninger.. Men for Paul er det
bittert alvor, eller riktigere, det er likesom at alvoret er slutt, han glir
videre ned ad livets elv, han blir gift med Bjørg, en ung pike fra den
bredeste borgerlighet i Oslo, en liten søt gås, i virkeligheten et ingen-
ting, dum og tarvelig, fru Undset kan ikke utstå henne... Men i denne
flaue lek som deres ekteskap er, våkner Paul til klarhet over sitt livs tom-
het, han vender sig mot dets alvor, som Olav Audunssøn vet han at Gud
vil ham noe. Han hører røsten og at det banker på døren... I annen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
