Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Kristofer Uppdal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KRISTOFER UPPDAL 59
kan ha slappet interessen hos publikum.
Romanene, stilt i rekkefølge efter inn-
holdet, er: «Stigeren. Tørber Landsems
Far» (1919). «Trolldom i Lufta. Ølløv
Skjølløgrinns Ungdom» (1918). «Van-
dringa. Øl-Kalles Ferd» (1923). «Kongen.
Tørber Landsems Ungdom» (1920). «Dan-
sen gjenom Skuggeheimen. Sjugur Ram-
bern» (1911). «Domkyrkjebyggjaren. Tør-
ber Landsem og Ølløv Skjølløgrinn» (1921).
«I Skiftet. Tørber Landsem og Mildrianne»
(1922). «Røysingfolket. Sjugur Rambern
og Bøndene» (1914). «Fjellskjeringa.
Basola Storbas og Laget hans» (1924) og
slutningsverket «Herdsla» (1924).
Det er dessverre ikke lykkes forfat-
teren å skape et helhetsverk av de mange
romaner, den samlede idé savnes, det
5 å Kristofer Uppdal,
blir en rekke enkeltfortellinger, og flere født på Beitstaden 19. febr. 1878.
av disse er fortrinlige. Det som holder
dem sammen er ikke stort mere enn at de som skildringer av anleggs-
arbeidernes liv ligger i et felles plan, og at de samme personer forekommer
i en rekke av dem. Enkelte av romanene, som skildringen «Fjellskjeringa»,
synes uten vanskelighet å måtte kunne tas ut av serien uten brudd på nogen
helhetsvirkning. Det samme gjelder delvis også den dårlige, flate og like-
gyldige ekteskapshistorie. «I Skiftet». Og i siste bind er det som romanen
går i endelig opløsning under en prosess av genidyrkelse.
Har man således vanskelig for å finne noen stor fellesidé hvorfra hele
verket skulde være gått ut, så kan man jo nok finne sammenbindende
tanker. Et enkelt bind «Vandringa» kaster lys over store deler av de øvrige.
Den viser i kraftige billeder bonden som på grunn av dårlige tider, uår
og vanskeligheter og jordbrukets tunge kår, må gå fra gård og grunn og
søke til anlegget og der helt omskapes som menneske. Anleggene og indu-
strien sluker de unge bondegutter, jorden blir liggende øde efter dem, og
det nye hårde, slitende og hjemløse arbeide, som bare avbrytes av rangel
i byen eller av arbeidsstans, omdanner dem og gjør dem rotløse og hjem-
løse. Noget av landets og menneskenes ulykke vises i denne bok som en
bakgrunn for anleggsarbeidernes liv, deres rotløshet og hjemløshet — i lan-
det og i tilværelsen, og derved er denne del levende forbundet med det
hele verk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
