Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Utvalg av nye diktere - Landsmålslitteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90 DET TYVENDE ARHUNDRE
(1929), «Forbannelse» (1930), «Håkjerringkjeften» (1931), «Bjørnar Bålk
og hans slekt» (1932) og «Kongen på Råsa» (1933). I fellesskap med
skuespilleren Karl Holter har han laget et virkningsfullt skuespill «Ishavs-
folk» som i 1932 hadde en stor sukcess på Det norske Teatret.
Et fenomen for sig selv, omstridt og stridbar, like villig til å forkaste
hele den moderne norske kunst som til å tro at han selv kan skape en
ny, er bergenseren Stein Bugge (f. 1896). Hans egentlige interesse knytter
ham til teatret, men han må også nevnes her. Han debuterte som roman-
forfatter med «Vaar og vilje» (1916), en meget ungdommelig og meget
selvbevisst bok. Siden har han skrevet en lang rekke dramatiske arbeider,
dramaer, tragedier og komedier med sikte på å reformere teaterkunsten.
Av dramaene er «Tragedien om Mengia» (1928) opført, av komediene er
«Askeladden» (1928), «Geniet i storm» (1927) og «Generalsekretæren» de
best kjente. Men hverken dramaene eller komediene har blivende verdi,
dertil er de for fulle av snakk og talemåter, overanstrengte i alle retninger.
Det er som teatermann det kan tenkes at han kan komme til å gjøre en
innsats. Foruten en rekke artikler i dagspressen om teater har han skrevet
en polemisk bok «Det ideale teater» (1928). Her har han dokumentert
ikke alene sin brennende taterinteresse og sin urokkelige selvtillit, men
også virkelig sans for teater, idéer, teaterfølelse, særlig sans for teater-
billedet, for farve og rytme, selv om han også her er usikker i sin smak
og aldri kommer bort fra den falske effekt.
Haakon Løken (1850—1923), kjent redaktør og politiker, har i for-
tellende form meddelt slektstradisjoner og personlige minner. — Det er
også de kulturhistoriske skildringer som gir presten Jonas Dahls (1849—
1919) bøker deres verdi, den meget elskverdige fortelling «Cargadør Sahl.
Skildringer fra de gamles Liv i Bergensleden» (1898). — En overmåte popu-
lær humoristisk forfatter er Elias Kræmmer (Anth. B. Nilsen, f. 1855),
som i sine uskyldige småbyhumoresker «Glade Borgere» 1—3 (1894—1898)
har moret mange mennesker. De så vel som hans øvrige humoresker er
ganske ukunstnerisk utformet, og denne mangel på kunstnerisk stil og den
ganske dilettantiske menneskeskildring generer påtrengende når han skriver
en stor roman som «Fyrgangen» (1923) eller «Bølgerne ruller» (1925), der
imidlertid har vunnet enestående popularitet. Størst verdi av det han har
skrevet, har hans elskverdige erindringer «Elias Kræmmers oplevelser.
Korte romaner fra et langt liv» (1932) og «Glade ungdom» (1933).
Et humoristisk forfatterskap i slekt med Elias Kræmmers er det Anton
Amundsen (f. 1870) har utfoldet i romaner som «Dan og Georgia» (1928)
og «De Kihljoner» (1933).
Landsmålslitteraturen kan i denne periode fremvise en mengde nye
navn, men det kan ikke sies at det som ydes i kunstnerisk verdi står i for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
