Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Ronald Fangen, Sigurd Hoel, Helge Krog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
i noe felles, i det at de begge er skapt av samme tid, de har generasjon
felles, de er begge moderne skribenter, opfostret med psykoanalysen. Mo-
derne tysk og amerikansk litteratur har påvirket begge, Hoel kanskje mest
amerikansk, Fangen tysk, særlig i den første periode av hans diktning. De
står som typer i samme tid, skapt, men skapt forskjellig av de samme
makter.
I sin humanisme har Fangen søkt tilslutning til den tilsvarende svenske
bevegelse. Svensk humanisme er en langt større bevegelse enn den norske
og med ganske annen videnskapelig og dikterisk bevisst vilje til å vende
tilbake til humanismens greske utspring. Til gjengjeld er den svenske
humanisme i langt farligere og mere oprivende kamp med den moderne
diktning. Her hjemme er det en liten gruppe skribenter som dyrker i all
fred sin humanisme og er meget forsiktige med å utfordre de fort ophissede
moderne skribenter. En enkelt gang har de utgitt et skrift som markerte
stridslinjen, det var boken «Skillelinjen» som en del av dem gav ut i 1929.
I et forord gis dets humanistiske program: «Dette grunnsyn», (som for-
ener de fem forfattere), «står i bestemt motsetning til den anskuelse, hvor-
efter verdiene — innbegrepet av det som er gjenstand for menneskenes
ønsker og bestrebelser — er av vesentlig ensartet natur og ikke underkastet
annet kriterium enn følelsen av behag og ubehag eller av bevisstheten om
nyttighet eller skadelighet. For den anskuelse forfatterne deler, går der
tvert imot en skarp skillelinje gjennem verdienes rike, og den betrakter
dommen om åndelige verdier — om sant eller falskt, om godt eller ondt,
om skjønt eller uskjønt — som dommer av annen art enn dem som skjelner
mellem behag og ubehag, mellem det nyttige og det skadelige.» — «Skille-
linjen»s fem artikler var skrevet av Charles Kent, A. H. Winsnes, Sverre
Klausen, Ingjald Nissen og Eugenia Kielland. — Ellers er det ikke megen
gruppedannelse i vår litteratur — i alle fall ikke slik som setter merke i
diktningen. Det var over Olaf Bulls lyrikk noe samfundsløst, men det var
en ganske upolitisk følelse, det er intet revolusjonært i hans diktning, og
den kollektive tankegang er ham helt fjern. Wildenvey holder på jorden
og havene og Eiker som det nu engang er, i hele hans diktning fins det
visst ingen andre politiske dikt enn noen smededikt om opbyggelser og
målsak. Men Øverland er helt politisk innstilt, han er vår eneste virkelig
revolusjonære dikter. I hvilken grad han samtidig i sin lyrikk er en ensom
individualist, en selvbeskuer og en tilbeder av sin ensomme verden som
en hellighet, skal senere vises. Helge Krog er teoretisk og i alvorlige skue-
spill revolusjonær, og som kritiker er han også utfordrende hånlig mot den
borgerlige verden og i det hele tatt injurierende og hensynsløs og over-
bevist om at han har et bedre hode enn alle andre — ikke uten grunn,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
