Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Ronald Fangen, Sigurd Hoel, Helge Krog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HOEL OG FANGEN 103
tilslutning om noen forkynner den som idé. Men naturligvis preger den
allikevel kunsten, artistisk og gjennem de idéer som forkynnes. Sigurd
Hoels «Syndere i sommersol», «Ingenting» og «En dag i oktober» er alle
sterkt påvirket av den kollektive kunstidé, selv om den bare delvis er
gjennemført, — og i stadig kamp med individualismen. Men sterkest iøine-
fallende er trangen til å se menneskene kollektivt, i sammenheng. Selve
bøkenes avgrensede verden, noen unge mennesker på en øy, familien i en
leiegård, hvor hver enkelt person blir typisk for en bestemt klasse eller
bestemt art, uttrykker det kollektive program. Den ironiske undersøkelse
av hvert enkelt menneskeeksemplar har da også til hensikt å klassifisere.
.. Og mot disse Hoels bøker Fangens romaner: «Erik» og «Duel» — delvis
også «En kvinnes vei» — typiske undersøkelser av det å være individ, selv-
stendig personlighet i motsetning til de svake som lever som snyltere. Disse
bøkers hensikt er å fremheve viljelivet, det er deres moral. Og den er
selvsagt utpreget individualistisk. Også som romanforfatter tar han av-
stand fra den kollektive ånd «fordi den forflyktiger den individuelle an-
svarsfølelse». Erik Hamre håner hvad han kaller den «kollektive lykke»...
Motsetningen mellem de to retninger økes enn videre ved at Fangens
humanisme er sterkt religiøst farvet, mens de kommunistisk innstilte er
fiendtlige mot all religion, særlig mot kristendommen. Og så til slutt de
rent menneskelige motsetninger, slik de gjør sig gjeldende i deres kunst.
Hoel er skeptiker, ingen varig lykke har smilt i hans bøker, ingen glede
har undgått hans ironi. Og dog er det noe dobbelt og usikkert i denne
ironi som var den like meget til verge som til angrep.. For Fangen er
livet en stor oplevelse, en utfoldelse av rikdom som nok krever ansvar, og
som nettop gjennem sin rikdom og makt kan hvirvle et menneske til bunns
i håpløshet og selvopgivelse. Det er en bølgebevegelse i Fangens sinn som
gir hans romaner sitt preg, den plutselige hengivelse til en oplevelse eller
en tanke, han dukker på dypt vann og det setter store dønninger utover
i boken, — men han rir lenge på de dønningene. Hans menneskeskildring
er fremkommet ved samfølelse, ved intuisjon, hans bøker er fulle av sinn,
av impulser og idéer og diskusjoner. Hoel prøver sine nøie utvalgte per-
soner mot tidens spørsmål; på den måte er det at han i «Syndere i sommer-
sol» kan gjennemgå omtrent hele psykoanalysens erotiske skala; men det
er også derved de kan få et farlig streif av eksempler. Fangens bøker er
bygd over et bestemt problem som skal belyses, men hvad vi videre kan
få vite om bokens mennesker er mere tilfeldig, — det avhenger av hvor
forfatter og personer møtes. Det er en fremstillingsmåte som har sin
charme og gir boken karakter av liv, men som stundom kan bringe den i
uventet opløsning. Men begge diktere er typiske for tiden og de møtes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
