Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Helge Krog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HELGE KROG 115
hverdagen tar ham fangen. Et langt svakere skuespill er «Jarlshus» (1923),
anlagt som et stort sosialt drama, bygd over den idé at det er håpløst å
nå frem til en forsoning i kampen mellem arbeidere og arbeidsherrer
— selve kampen er utviklingens eneste form — en tankegang som hersker
like meget i de konservatives som i arbeidernes leir. Skuespillet er besyn-
derlig almindelig, det rasler av papir og er bygget vaklende op.
Det første av hans store erotiske
skuespill var «Konkylien» (1929).
Sonja, den unge kvinnen i skuespil-
let, er Julie-typen fra Heibergs «Bal-
konen» gjenopstått som ung kvinne
fra våre dager. Heri ligger intet lån,
intet wuoriginalt, det er en evig
kvinnetype som Don Juan er en evig
variert mannstype. Sonja er konky-
lien, vi sier om den at vi hører havet
suse i den, skjønt vi godt vet at
susingen kommer av noe helt annet.
Den mann som lytter til henne, som
elsker henne, finner det, hører det,
elsker det som han begjærer å finne,
høre og elske. Selv synes hun det er
livet som suser i konkylien, med
mange stemmer synger det i henne,
Helge Krog til rors. Sommeren 1934.
hver mann er en ny stemme og alle
stemmer synger videre, videre. «Du er nomadekvinnen gjennem hundre
tusen år», sier en av de unge menn om henne... .«alle rasers og alle tiders
elskende kvinner, forenet i én, forenet i dig». Heiberg sier det slik om
Julie: «Alle de andre er én. Du er tusen.»
«Konkylien» kan godt sies å være et utmerket dramatisk arbeide, for-
såvidt det er skrevet med intelligens og skarpsindighet, og det er arran-
gert av en innsiktsfull teatermann. Men det er ikke skapt, ikke levd. Det
er et erindringsskuespill fra all verdens litteratur, man synes man har møtt
disse personer før, ikke i livet, men i bøker.
I siste akt vender Sonja tilbake til sin ungdoms kjærlighet, ikke for
å bli der, men en kort tid er cirkelen sluttet. Og slik virker hele skue-
spillet som et artistisk cirkelløp, hverken menneskene eller skuespillet kom-
mer videre. Men videre i enhver betydning kommer Cecilie i det langt
interessantere og dypere skuespill «Underveis» (1931). Det er Helge Krogs
mest personlige og dypest søkende drama. Skuespillets hovedperson, den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
