Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Johannes Thrap-Meyer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
THRAP-MEYER 135
for å være et overklassemenne-
ske også, ironisk, kynisk også,
men sensibel, overfølsom. Han
kunde med sikkerhet vurdere
et menneske, også med finhet
erkjenne dets verdi, men han
fant fort frem til det mere
eller mindre latterlige ved det,
til det tragisk komiske helst.
Det var noe nervøst splittet i
hans sinn, bak det spotske og
ironiske og kyniske var det noe
sky og vart og nærtagende,
hans livsmot var egentlig lett
å slå ned. Han reagerte sterkt
for motgang, syntes fort det
hele ikke var verd motstand.
Samtidig var han rolig og klart
bevisst sitt verd som kunstner.
Han erkjente at hans syn på
livet var livsnyderens, men han
syntes ikke det var meget i
Johannes Thrap-Meyer født 1898, død 1929.
livet som var verd å nyde.
Han hørte til dem over hvis ungdom det er høst, slik han selv gjerne
skildret ungdommen. Han var i høi grad åndsmenneske, åndsaristokrat, de
verdier han skattet høiest var de kunstneriske, og han var en dyrker av det
sjeldne og aparte, en samler, en estetiker, men fri for bokstøv. Litterært
dyrket han en franskmann som Proust, en engelskmann som Meredith, av
skandinaver Hans E. Kinck og Henrik Pontoppidan. Mystikken og den
lysende klarhet. Det dunkle og det mørke og det enkle rammende ord.
Han beskjeftiget sig særlig med erotiske problemer og motiver fordi han
syntes det gav slik leilighet til menneskeskildring. Man kunde her føle
både påvirkning og slektskap med Kinck, i sansen for de hemmelige moti-
ver og ekstasen, men Thrap Meyer stod langt mere kjølig betraktende, han
studerte ekstasen, han gjennemlevde den ikke. Han var selv opmerksom
på faren ved å fortape sig i utelukkende erotiske motiver. Det var hans
akt når han var ferdig med trilogien, å skrive en stor politisk roman som
skulde svare til dem Pontoppidan har skrevet for Danmark. Det var nitti-
årenes politikk som optok ham, han beskjeftiget sig i det hele gjerne med
eldre generasjoner, og av sine samtidige i år tegnet han helst ensomme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
