Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Johannes Thrap-Meyer - Waldemar Brøgger - Lyrikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Man forstår at i dette bind skulde Jens Bing og Dagny Linaae igjen
rykke frem som hovedpersoner, her skulde trilogiens hovedmotiv tas op
igjen, — mellem de to kunde det aldri bli elskov, det skulde klinge ut i
intet, de levde hver av dem for sterkt i sitt eget sinns verden. Men han
fikk aldri fortalt deres skjebne. Og hans egen skjebne blev like avbrutt —
det er forgjeves å fable om hvor langt han vilde ha nådd som dikter,
— de rike evner og de store håp var strøket ut, — sporene tapte sig over
rimet vold....
Med Waldemar Brøgger (f. 1911) er vi nådd frem til den aller yngste
generasjon. Han debuterte i 1932 med en kaotisk roman «Den evige vilje»
og utgav i 1933 en betydelig mere avklaret bok «Annen akt». Den første
streifet så noenlunde alle de spørsmål som tiden eier og forkynte med per-
sonlig begeistring menneskenes evige vilje til å leve livet. I denne roman
nektet han sig intet hverken i handling eller i menneskeskildring. I den
annen bok begrenset han sitt emne og sitt persongalleri og viste i enkelte
avsnitt en fortellende kraft og en teknisk evne som var helt faretruende.
Emnet er: hvordan kommer menneskene over kjærlighetens første glans-
fulle tid slik at de kan bevare følelsen og lykken også i annen akt? Særlig
interesserte det å lese hvad en ung dikter hadde å fortelle om sin egen
generasjon.
Brøgger er altfor ung til at hans dikterprofil kan tegnes, og det er
heldigvis lenge til før han kan innklebes i litteraturhistorien. Men i dagens
billede hører han hjemme, — ikke minst fordi, — hvem vet, — han kan-
skje betegner en ny bevegelse, en kursendring — en ny ungdom som har
rystet av sig efterkrigens åk, en ungdom som er fri i sitt eget og har sin
egen vilje til livet....
I det første ti-år av det tyvende århundre gror det til en blomstring
i norsk lyrikk som bare sjelden før. Da nitti-årenes nylyrikk var visnet
hen, kom det en tid da verset, likesom i åttiårene, blev ansett som en
mindreverdig form for diktning, utidsmessig, mot hele tidens tendens. Col-
lett Vogt var den eneste dikter som blev lyrikken usvikelig tro, og nettop
i disse første ti-år utgav han diktsamlingene «Det dyre Brød», «Fra Kristi-
ania» og «Septemberbrand», høstlige og oprevne i sin stemning. I 1907
debuterte så Wildenvey, i 1908 Ørjasæter, i 1909 Olaf Bull, Øverland i 1911
og i 1916 kom Aukrust til. Og i 1914 vendte Collett Vogt hjem med sin
jubileumskantate og gav ut i 1917 den strålende diktsamling «Hjemkomst»
hvori han fornyet og forynget sin poesi. Utover årene kom det spredt nye
navn til, og omkring 1930 var det igjen et rikt tilskudd av ny ungdom.
Men langt sterkere enn i prosalitteraturen er her et skille mellem
landsmålslyrikken og riksmålets. Det ligger ikke i sprogføringen, skjønt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
