Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Rolf Hiorth-Schøyen - Einar Solstad - Charles Kent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
178 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Og dog har vel få begynt mere lovende, mere løfterikt. Det var noe over-
måte inntagende og rikt over ham i de årene han debuterte, med dikt-
samlingen «Spillemænd» i 1901 og den store roman «Herskeren» i 1902.
Han hadde et godt, lett hode og den gang et fint, muntert sinn, det manglet
ham ikke på evner og talent, heller ikke på kunnskap og lesning. Han
benyttet like lett alle former for vers,
hans formelle og artistiske evne var gan-
ske forbausende; ikke for intet blev han
en søkt og populær forfatter av prologer
og festdikt. Det var mange vakre og klang-
fulle vers i hans diktsamlinger «Spille-
mænd», «For din skyld» (1911) og «Høk
og Due» (1922), men de færreste er så
stemplet av personlighet at de i synderlig
grad vil trosse tiden. Det vil bare noen
inderlige og følte dikt om hjemmet og
dets verden, — dikt som «Min sønn»,
«Hjemmet» og «I den dype natt».
Og ennu mere er hans lange rekke
av romaner, noveller og skuespill vidd
glemselen. Ikke fordi de er dårligere enn
meget annet, tvert imot, artistisk er de
Rolf Hiorth-Schøyen (1887—1932). bedre enn det meste som skrives. «Her-
skeren» var en meget talentfull bok, den
lille stemningsdiktning «Barnet» gjorde i sin tid stor lykke, i novellesam-
lingen «Nomader» (1915) finner man en så fortrinlig og for sin dikter så
karakteristisk novelle som «Jægeren Kurt» — om en halvgammel filolog
som avstiver sin hverdagsskjebne med de mest romantiske fantasier. Og
skuespillet «Dommeren» (1920) er et meget dyktig skuespill. Men de lider
likesom versene av mangel på dikterisk personlighet, det er ingen så sterk
innsats i dem at de vil kunne bevare sitt liv utover den tid hvori de blev til.
En stillferdig, fin og spe lyriker var Einar Solstad (1893—1918). Han
efterlot sig bare to diktsamlinger, «Digte» (1915) og «Haven. Nye Digte»
(1918), hvorav den første virker mest personlig. Det er noget varsomt,
nesten skremt over hans poesi, det er stemninger hvori forventningen om
lykken og livet aldri blir utløst.
Charles Kent (f. 1880) har utgitt tre diktsamlinger, «Juninætter» (1916),
«Min Ungdoms By og andre Vers» (1921), «Den gode Strid» (1928). Begge
de første diktsamlinger er fylt av stemninger fra «min ungdoms by», av
tilbakeskuende og erindrende stemning:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
