Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Charles Kent - Kristen Gundelach - Jonas Boye
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
linje, og klart og rent i billedet er også det skjønne minnedikt «Anders
Krogvig».
I diktet «Korsflaggene» heter det:
Ja, drømme kan vi. Hør, hvor Flagget smelder!
Og vaagner vi en Dag til tomme Fat,
bytter vi bare Fædreland mot Mat.
Men Drømmen spøker, efter den er død,
i Gippslands Bakkedrag fra tomme Stænger
og griner haanlig: Drømmer eller Brød!
Snart spøker den vel heller ikke længer.
Det er den samme opfatning av nordmenn ute i verden, — de svinger
i sine sinn mellem drøm og levebrød og blir alltid hengende igjen i den
grå middelklasse, — som han har gitt uttrykk for i sine prosabøker: den
fine novellesamlingen «Palmegøerne. Historier om ungdom og lengsel»
(1924) og reiseskildringene «Under norsk Flag» (1925) og «Amerika
rundt» (1926).
Kent virker meget som kritiker, de senere år i Kringkastingen, og han
har gitt ut et bind essays «Dagdrømmen» (1919) om romantiske person-
ligheter som Ruskin, Johannes Jørgensen og Harald Kidde. Sin livsopfat-
ning og sitt samtidssyn har han uttrykt i «En legmann orienterer sig i til-
værelsen» (1931). Kent er en av våre få rendyrkede humanister, han prøver
sin samtid mot gresk tenkning og livslære. Mot de moderne strømninger
som Russels kjertellære, Freuds psykoanalyse og den liberale religions-
forskning setter han den moralske vurdering, evnen til å skjelne mellem
godt og ondt i moralsk forstand og evnen til å ville det gode.
Kristen Gundelach (f. 1890) har skrevet en mengde lettflytende, vel-
klingende og ofte stemningsfulle vers, men de er nokså bleke og upersonlige.
Han er en utmerket oversetter av lyrikk, han tumler med intimt kjennskap
med alle tiders versemål, og hvad mere er, han er også inne i de forskjel-
lige tiders uttrykksmåte og følelsessett, slik han kan bevare tidspreget og
overføre stemningsinnholdet sant og riktig. Han har utgitt en rekke dikt-
samlinger med oversettelser og originaldikt: «Liv og lek» (1916), «Luth
og skalmeie», «Kjærlighetens lyre. Oversættelser», (1925), «Den lille lys-
ning i svartskogen» (1926), «De lette fjed forbi min bolig» (1927), «Den
skjønne jord» (1932) og «Soldagene» (1933) og i oversettelse: «Petrarca:
Sonetter til Laura.»
Jonas Boye (f. 1872) har gitt ut to diktsamlinger, hvis vers ofte er
preget av varm følelse, men ikke så sikre i uttrykket, «Den nye Dag og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
