Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Henrik Rytter - Alexander Seippel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
202 DET TYVENDE AÄRHUNDRE
Lyft av landet eg kjenner
ånda i nylivet brenner.
Audmjuk og byrg eg sannar
utgamle lov og lagnad.
Kløkt og hugsterk eg kannar
kommande strid og fagnad.
Kjenner det vel:
einmennessjel
varslar for landet ein dagnad.
I lignende store naturbilleder er hans diktsamling «Eros. Ein dikt-
ring» (1928) utformet. Dikteren er også her den ensomme, med sinnet
fylt av kulde, redd andres kulde, full av lengsel. Han søker, «einsleg mann
i skoge», ut mot havet, mot det levende livet i stedet for kaldt og goldt
åndsliv — og han møter havet; — havet er livet og
Ja, Eros er guddomsmakta
som lyfter det havfødde livet
mot himlen. —
Så megen god lyrikk en møter i disse diktsamlinger, og så fengslende
og karakteristiske de er ved sin idéverden, kan det allikevel gjøres mange
innvendinger mot dem. De er ikke klare i sin tanke, ikke faste og enkle
nok i symboler, og her er altfor mange ord. Rytter elsker de fagre ord for
ordenes egen skyld, for deres velklang og rike glans, de er for ham
smykker han trer på en tråd, og det bekymrer ham ikke om de mange
smykker tynger tråden så den brister.
Men det er nettop noen av disse egenskaper, hans ordglede, hans
billedrikdom, hans formelle evne, hans innsikt og viden i det norske spro-
get, som kom ham til gode under hans arbeide med oversettelsen av
Shakespeares dramaer (10 bind, 1933). Han har fantasi for det svulmende,
det strålende, det renessanse-rike i Shakespeares diktning, til godt og ondt,
også for det voldsomme i følelsen, det dype i lyrikken og den inntrengende
menneskeviden. Hans oversettelser er ypperlig gjort og skal nok komme
til å øve sin innflytelse på landsmålsdiktningens videre utvikling.
Alexander Seippel (f. 1851), professor i semitiske sprog, har jo sin
særlige gjerning på et annet område enn diktningen og hører også til en
annen generasjon. Han har hatt megen betydning som oversetter av Bibelen
til landsmål. I 1912 utgav han en oversettelse av «persiske vers» efter Omar
Kajjam, Hafis og Karabkuhi og en ny utgave «Norsk-austerlandske Divan»
kom i 1923. Og i 1924, i sitt 73 år, debuterte han med et stort erotisk dikt,
«Ein Høg-song» på ikke mindre enn 150 sonetter. De er sikkert og fast
bygget op og det er sterk og frisk erotikk i dem. Men samlingen er for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
