- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 6. Det tyvende århundre /
201

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Henrik Rytter

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HENRIK RYTTER 201

Eg drakk min eld av fyllte krus; Å, jord, du skjenkte, skål for skål,
og dåna av i ørskerus. mitt eige liv i bjarte bål.

I «Vokune» søker han hjemover — ikke til riket, men til ny forklaring
og utløsing. Det er en lang kamp gjennem sjelens våkenetter. Det er
«kveldvoka», det er her han seiler nær forbi sitt gamle rike:

Eg kjennest ved deg, du gråe havland,
og mektig minner den nakne havstrand.
Det er som hugen lik havet fløder

og sokne havland or duldo føder.

Derefter følger «nattvoka», han søker
inn på den gamle gården:
Eg steig i det gamle kveldstille tun.
Det susa i høge tre.
Og sola slokna på tind og brun;
det vart haustleg og nattstill fred.

Eg sette meg ned på svalgangstrev;
jeg var so sliten og sljo.

Eg kjende enno den salte snev

av havbrot og svarte sjo.

Eg sit som i minne frå kvorven tid,

frå barn eller lenge fyr,
som utgamle hugar i tunet skrid;
og kvelden er trylt og kyrr.

Henrik Rytter, f. i Bjørnør 18. jan. 1877.

Men hjemkomsten er ikke utløsing nok. Han må ha større utsyn, han
må tilfjells. Det er «døgervoka», vinterredslernes og vinterstormenes våke-
stund under en vill stjernehimmels mareritt. Han søker inn i en veidebud
og her oplever han i «ottevoka» den nye dag komme:

Det vigslar hug, det eldar mod,
det ljose reisingskvadet. —
Å, lyft mi sjel i morgonglod,
og gjev meg reinsingsbadet! —
No stundar eg,
no skundar eg
med ånder fridomsglade —
å, tak imot mitt hjarteblod!

Og slik innviet av en ny dag, «herda i vinterstridom, skirsla i vinter-
ridom, vogla i stjernestunder> kan han vende tilbake, utløst og med vidsyn;
tradisjon og ny menneskehigen er forsonet:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:19:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/6/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free