Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Hans-Henrik Holm - Reiseskildringer - Avhandlende forfatterksap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AVHANDLENDE FORFATTERSKAP 207
i dets grunntrekk og oprinnelighet. Det er til slutt mere slektskap mellem
Holm og Kinck enn mellem Holm og Aukrust. Aukrust eide en oprinnelig
fellesfølelse med det svunne, med sagn og vise, alt det oprinnelige var i hans
sinn, han var selv slik. Holm dikter sig inn i det med stor dikterisk evne,
han er synsk som Kinck var det. Det gir en helt annen fremgangsmåte
og et annet kunstnerisk resultat. Men gjen-
nem begge, både gjennem Aukrust og gjen-
nem Holm økes nasjonalbevisstheten, kunn-
skapen om oss selv og om den rase vi til-
hører og den folkebevegelse vi følger...
I diktningens grenseland ferdes mange
av dem som skriver reiseskildringer fra
alle verdens kanter. Men også her gjelder
det at det er ikke nok å ha sett fremmed
folk og fremmed natur for at det skal
fengsle en leser, man må ha sin stil, sin
personlige form, ellers blir selv det merk-
verdige likegyldig i gjenfortelling. Ypper-
lige skildringer fra polarlivet er gitt av
Helge Ingstad («Pelsjegerliv», 1931) og
Helmik Larsen («Ødemarken», 1933). Gode
reiseberetninger alle vegne fra er skrevet av
Ben Horne («Fredløse Landsmenn», 1933),
Fritjof Lous Mohr, Elisabeth Meyer, Erling Tambs, Erik Arntz, Georg Was-
muth Sejersted og John Gjæver—den siste har også gitt ut et par fortellinger.
Hans-Henrik Holm, f. 1896.
Den norske litteratur i videre betydning — sett i sammenheng med
åndslivet som helhet — omfatter naturligvis meget mere enn diktningen.
Her skal flyktig nevnes en del skribenter hvis litterære virksomhet enten
grenser inn på diktningen, som litteraturforskningen, eller ved sitt ånds-
innhold kan øve innflytelse på diktningens utvikling.
Det gjelder naturligvis alt som hører inn under historisk og filosofisk
virksomhet — her er alltid til stede en vekselvirksomhet med diktningen.
Om den mere innflytelsesrike historiske forskning i det 20. århundre er
tidligere talt, her skal nevnes en del yngre forskere.
Wilhelm Keilhau (f. 1888) er jurist og sosialøkonom og har her sin
vesentlige gjerning. Men han er også historisk forfatter og medarbeider i
«Det norske folks liv og historie» og har her skrevet bind VIII og IX
(1929—1931) omfattende tiden 1914—1930. Enn videre har han utgitt
«Norge og verdenskrigen» (1927). Han er en selvstendig og egenartet per-
sonlighet, sterkt politisk interessert og optatt av kunst og litteratur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
