Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Litteraturforskning og kritikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LITTERATURFORSKNING OG KRITIKK 215
kastes kan over saken. Men allikevel sitter en igjen med et inntrykk av at
her er noe som ikke er opklart og aldri skal bli opklart, et personlig mo-
ment som alle parter i striden er gått uten om og som nu for alltid
er begravet.
Av yngre forskere fortjener Valborg Erichsen (f. 1891) at nevnes for
sine klare, sikre, innsiktsfulle og vel underbyggede arbeider: «Henrik Werge-
land i hans Forhold til Henrik Steffens» (1920) og «Søren Kierkegaards
Betydning for norsk Aandsliv» (1923). Særlig er det siste et utmerket og
grunnleggende arbeide. Til utgaven av Jonas Lies verker har hun skrevet
en innledning preget av en sterkt personlig innleven i Lies diktning, rik
på gode og nye momenter til bedømmelsen av denne diktnings art.
Omtrent de samme emner som Valborg Erichsen har behandlet, begge
prisopgaver, har beskjeftiget dr. Harald Beyer (f. 1891) i hans to gode og
innsiktsfulle arbeider: «Henrik Wergeland og Henrik Steffens» (1920) og
«Søren Kierkegaard og Norge» (1923). Han har skrevet en god liten
«Norsk litteraturhistorie til orientering og selvstudium» (1933). — Megen
viden og en selvstendig vurdering og personlig fremstillingsevne viste dr.
Herman Jæger (f. 1886) i sin doktoravhandling «Taine. En Tænkerprofil»
(1917). Svakere er boken om «Dryden og hans tid» (1925). Sammen med
professor Didrik Arup Seip (f. 1884) forestår han utgivelsen av den nye
store Wergelandsutgave. — Professor Seip har utenfor sin særlige viden-
skap, norsk sprogforskning, skrevet mindre avhandlinger om Wergeland og
Bjørnson, vesentlig om sproget i deres diktning, og har redigert utgaven
av Ibsens samlede verker. — Dr. Å. H. Winsnes (f. 1886) har gjort tiden
omkring Det norske Selskap til sitt særområde og har skrevet en god og
omhyggelig bok om Johan Nordal Brun (1919) og en overmåte solid og
vel underbygget og oplysningsrik omfattende avhandling «Det norske Sel-
skap. 1772—1812» (1924). Særdeles innstruktiv og skrevet med kjærlighet
til emnet er boken «Niels Treschow» (1929). Hans siste arbeide er essays-
samlingen «Den annen front. Engelske idealister.» (1932).
Sigurd Høst (f. 1866) har utenom sitt pedagogiske forfatterskap skrevet
bl. a. «Om Holbergs historiske skrifter» (1913) og «Ibsens diktning og
Ibsen selv» (1927).
Lorenz Eckhoff (f. 1884) har særlig beskjeftiget sig med fransk litte-
ratur: «Paul Verlaine og symbolismen» (1923) og «Førerne i vårt tids
franske litteratur». Et mindre arbeide «Den nye litteraturforskning. Syn-
tetisk metode» (1930) føles som innledning til et større verk. — Også Peter
Rokseth (f. 1891) beskjeftiger sig med fransk litteratur og arbeider på et
stort verk om den franske tragedie: «Den franske tragedie. I. Den franske
tragedieform. Corneille.» (1928).
å oe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
