Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Litteraturforskning og kritikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Hans Hansen (f. 1881) som også har gitt ut noen bind dikte, «Orms
sange», «Tistel ved veien», «Via Dolorosa» og et skuespill om mate-
matikeren Abel, har skrevet et inngående og dyktig arbeide «P. Chr.
Asbjørnsen. Biografi og karakteristikk (1932). Det er en verdifull bok,
her er samlet et stort materiale, men den endelige karakteristikk er
ikke gitt. Særlig er det som står om Asbjørnsen som eventyrforteller
nokså svakt.
Rolv Thesen (f. 1896) har skrevet et verk om Garborg og hans samtid:
«Arne Garborg. Frå jærbu til europear>» (1933). Det er som han selv sier
«ein sosial-historisk og idealogisk studie, serleg byggd på Arne Garborgs blad-
mannsarbeide og diktning fram til ikring 1880». Det er en god og verdifull
bok. Thesen er en omhyggelig og innsiktsfull vurderende kritiker i dags-
pressen. — Også i Olav Dalgard (f. 1898) har landsmålslitteraturen en saklig
og klok kritiker som skriver et sjeldent klart og moderne landsmål. — Dr.
Lilly Heber (f. 1879) har i sitt arbeide «Norsk Realisme i 1830- og 40-
Aarene» (1914) søkt å kaste nytt lys over denne tid og fremhevet de sær-
lige drag av realisme som dens diktning måtte ha. Hun har senere søkt
å vekke interessen for moderne, særlig religiøst-mystiske strømninger i litte-
raturen: «Annie Besant, en moderne pioner» (1927), «Glimt av en ny idé-
verden» (1930) og «Kristnamurti og vår tids krise» (1933) — Antonie
Tiberg (f. 1878) har skrevet dyktige, men tørre bøker om Ragnhild Jølsen
og Amalie Skram.
Viljam Olsvig (f. 1857) har ofret all sin virksomhet for Holbergforsk-
ningen. Han er den ivrigste og utretteligste forkjemper for det standpunkt
at Holberg utelukkende var norsk. Den opfatning forsvarer han med grunn-
dighet, en rikdom av oplysninger, spissfindighet og stor fanatisme. Hans
arbeider er avhandlingene «Det store Vendepunkt i Holbergs Liv» (1895),
«Holbergs første Levnedsbrev» (1902), «Holbergs saakaldte Selvbiografi»
(1903—05) og de store verker «Ludvig Holbergs unge Dage» (1912) og
«Holberg og England» (1913) og «Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland
i 1708—14.» (1927).
Einar Skavlan (1882), Dagbladets redaktør, er en inngående og skarp,
men noe ensidig artistisk innstillet kritiker, med like god skjønn på teater
som litteratur. Han utformer sin kritikk i en tilspisset, kjølig og klar,
personlig kunstnerisk form. I norsk diktning føler han sikkert sterkest for
Ibsen og Gunnar Heiberg, og denne siste er vel den dikter som står ham
personlig nærmest. Han er også en beundrer av Knut Hamsun og skrev
til dennes 70-årsdag et stort verk om ham, «Knut Hamsun» (1929). Hoved-
vekten er her lagt på fremstillingen av Hamsuns personlighet og liv og
særlig da på skildringen av hans barndomsår og ungdom. Det er beret-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
