Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Litteraturforskning og kritikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LITTERATURFORSKNING OG KRITIKK dl
ningen om hvordan en dikterpersonlighet blir til, og som slik, som bio-
grafisk fremstilling, en av de beste som er skrevet i norsk litteratur. Svakere
er gjennemgåelsen av de enkelte verker, og den kritiske vurdering har
forfatteren så å si gått utenom, — hvilket virker nokså overraskende da
Skavlan ellers er sterkt kritisk innstillet og har sin styrke i den fine per-
sonlige kritiske vurdering.
Carl Joachim Hambro (f. 1885) har gjennem mange år vært «Morgen-
bladet»s litteraturanmelder og har i tidsskriftet «Ukens Revy» som han
redigerte siden 1921, også skrevet om teater. Han har gitt ut en rekke av-
handlinger og bøker: «Sprogets aand og bokstavens tjenere» (1913), «Irske
studier og streiftog» (1919), «Mænd og masker» (1923), «Norsk litteratur-
historie for gymnasiet» (1924), «Glimt fra Amerika» (1925), «Folkefor-
bundet og dets arbeide» (1931) og «Taler» (1931).
Hambro er sikkert den største arbeidskraft i norsk samtid, men en
arbeidskraft som i alle fall delvis har misbrukt sig selv og spredt sig på
altfor mange områder. Hans vitalitet er enestående, men det blir ofte til
en enestående virksomhet uten tilsvarende verdifulle resultater. Han er
høires fører, Stortingets president i flere år, vår representant i folkefor-
bundet — man skulde tro det måtte ta en manns tid og kraft. Ikke desto
mindre kommer hertil en meget omfattende litterær virksomhet, som
skribent, som kritiker og som oversetter. Det er nesten noe tragisk i
denne splittelse av så ypperlige evner, men naturligvis også noe karak-
teristisk, en manglende evne til konsentrasjon, en overflødig trang til å
gripe inn på alle områder, en vitalitet som er tilfreds med det å fungere.
Særlig spiller han sine krefter på det omfattende oversettelsesarbeide som
kunde gjøres like godt og mere omhyggelig av mange andre. Og dog har
han også her levert fortrinlig arbeide som oversettelsen av H. G. Wells:
William Clissolds liv. Svakheten i hele hans litterære virksomhet — og
den er ikke uten sammenheng med de innvendinger som kan gjøres mot
hans politiske virksomhet — er den tilfeldige, ofte løse måte han arbeider
på; den er ikke samlet om en fast idé og ikke sett i et samlet syn; derfor
blir bedømmelsen ofte tilfeldig og vilkårlig. Aller svakest har han vært
i sin teaterkritikk hvor man har hatt inntrykk av at sympatier og anti-
patier har gjort sig sterkt gjeldende. Med sin store ferdighet kan han
skrive en flott helt intetsigende og overfladisk bokanmeldelse, men det er
intet i veien for at han kan skrive en glimrende og virkelig inngående og
gjennemtenkt; men det er likesom det er en tilfeldighet om det skjer. Hans
litterære bedømmelse er avhengig av chansen — som hans politiske kan
være det. Man savner alltid hos ham det idéens midtpunkt som skaper
en stor mann av en mann med glimrende evner. Hambro har i de senere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
