Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Litteraturforskning og kritikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EE
218 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
år sluttet sig til den moderne Oxford-bevegelse og har skrevet en rekke
artikler om denne internasjonale religiøse bevegelse.
Erik Krag (f. 1902) som også har gitt ut en meget ubehjelpelig, men
ikke uinteressant roman «Otto Wreike» (1922), har skrevet et stort og be-
tydelig arbeide «Kampen mot Vesten i russisk åndsliv» (1932), en inn-
gående innførelse i den slavofile bevegelse.
Den psykoanalytiske litteraturforskning har i Norge sine represen-
ter i Ingjald Nissen og Trygve Braatøy. Det er selvsagt ikke tvil om at
den psykoanalytiske forskning har tilført litteraturforskningen både metode
og stoff av stor verdi. Men like sikkert er det at den ikke faller sammen
med den kunstneriske vurdering, ja at den i sitt vesen er noe helt annet,
selv om de griper inn i hverandre. Den psykoanalytiske metode må føre
til en sjelegranskning av dikteren selv i hans forhold til verket, mens den
kunstneriske bedømmelse vil dvele ved hvordan verket er gjort kunstnerisk
og i hvilken grad den kunstneriske løsning og utløsning av verkets idé er
vellykket. Her er både en skjønnhetsvurdering og en etisk vurdering (av
idéen) til stede, som er den analytiske undersøkelse fremmed. Det viser
sig bl. a. i det at analytikeren like gjerne beskjeftiger sig med et arbeide
som er kunstnerisk sett svakt som med det aller beste, for selv det svakeste,
ja det later til særlig det svakeste, avslører den psykologiske sammenheng
som psykoanalytikeren er på spor efter. Men sikkert er det at psyko-
analytikeren må gå forsiktig frem og helst ikke være utenfor selve den
kunstneriske skaperakt, om han ikke vil komme ut på viddene. Den til-
bøielighet han har til å se symboler alle vegne i et dikterverk, kan meget
lett berøve et dikterverk dets naturlige liv og bevegelse.
Ingjald Nissen (f. 1896) har skrevet flere psykoanalytiske arbeider
hvorav særlig interesserer oss her «Sjelelige kriser i menneskenes liv. Henrik
Ibsen og den moderne psykologi.» (1931) hvor han kaster nytt lys over
mange problemer og stundom kommer til resultater som sikkert vilde ha
forbauset dikteren. Det er en meget givende bok, men forfatterens svakhet
er at han savner for en del umiddelbar kunstnerisk mottagelighet. I en
artikkel om «Lille Eyolf» i «Samtiden» var denne form for litteraturforsk-
ning drevet ut i sin karikatur. Et interessant tilsvar på artikkelen finnes
i Edda (hefte 4 1933) «Det formålstjenlige og det skjønne» av Sverre
Klausen.
Trygve Braatøy (f. 1904) er psykoanalytiker av fag og har overført
de psykoanalytiske metoder på litteraturforskningens område i en fengs-
lende bok «Livets cirkel. Bidrag til analyse av Knut Hamsuns diktning.»
(1929). Også med ham gjelder det at den kunstneriske vurdering med
forakt skyves til side for den psykoanalytiske, slik at den litterære verdi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
