- Project Runeberg -  Fra Sibirien : to fortællinger /
13

(1893) [MARC] Author: Vladimir Korolenko Translator: Karl Fosse
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jaschka, som bankede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

og gik over i et rimeligere tempo, hvorved han ligesom
tilfulde erkjendte slutterens antoritet. Vilde Micheïtsch
bringe sangeren fuldstændig til taushed, behøvede han kun
at true ham med «haandlænkerne». Hebræerens sang
klang da sagtere og sagtere, til den endelig ganske
forstummede.

«Se dog, der har han igjen fortæret vinduesruden,
som om det var en kage. Tror du, at øvrigheden kun
har glas for dig? Det er ikke længere siden igaar, at
den blev indsat, og allerede har han igjen slaaet den ud».

Hebræeren havde i virkeligheden den besynderlige
vane at slaa vinduesruden itu og bide glasset i smaa
stykker med sine tænder.

Var fredsforstyrreren bragt til fornuft, saa begav
Micheïtsch sig paany til sin yndlingsplads i vinduet, hvor
hans ryg snart igjen lænede sig til den skidne
vindueskarm, og han snart henfaldt i sin vanlige halvsøvn.
Efter en stunds forløb tog hebræeren, som igjen havde
faaet et anfald af sin musikalske galskab, paavei med sine
melodier; dog afholdt han nu forsigtigen sin strube fra
enhver overdrivelse.

Beboeren af den første celle, en ostjake ved navn
Timoschka glædede sig med et vist velbehag paa den
gamle Micheïtsch’s vegne. Ogsaa han hørte, som sagt,
til de sindssyge, som af mangel paa plads var bragt ned
i vor afdeling. En dag, da jeg gik gjennem korridoren,
viste Micheïtsch mig med en vis tilfredshed hen til
Timoschkas celle.

«Der er Timoschka, Timofei, ostjaken. Et fromt
menneske. Enhver bøn kan han. Lyt engang, ogsaa nu
beder han!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:05:20 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frasibir/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free