Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - A ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A
A, a [a] m. a (bokstav); ne savoir ni A ni B I genhet, åpenhjertighet; mouvement d’- utvun
være ganske uvitende; marqué å l’A av første gen (naturlig) bevegelse. abandonn|able [abÅ
sort. A. = Altesse; a. = (f) accepté; (J1) alto.
å [a] (trukket sammen med artikkelen le,
les til au, aux) pp. 1. til (sted og tid): aller
å Lyon, au Siam; å moi (til) hjelp! au voleur
stopp tyven! 5 å 6 francs 5—6 f.; renvoyer
au lendemain opsette til n. d.; å demain! vi
ses i m. 2. i, på, ved (sted og tid); il est å Lyon,
au Siam, å I’école; au bord du lac; professeur
å I’université; au Cheval noir «Sorte H.«;
(boire) å une source av en k.; au mois de mai; au
printemps om våren; å 8 heures kl. 8.3. (avstand)
å cent pas (de la) 100 s. derfrå; å deux mois
de date 2 m. fra dato. 4. (anledning) ved:
å sa vue, å cette nouvelle. 5. (dativ) préter
å q. låne (til) en; emprunter å q. låne av en.
6. (eieforhold) F le chapeau å mon oncle onkels h.;
une exception å la régie en u. fra regelen; un
oncle å moi en o. av mig; bien (el. tout) å vous
Deres hengivne; c’est bien mal å vous stygt
av Dem; å vous (de jouer) det er Deres tur.
7. (middel, måte) med; travailler å I’aiguille
sy; å haute voix; å la francaise på fransk, i fr.
stil; å la Rembrandt i R.s manér; faire qc. å
quatre være 4 om å gjøre n. 8. (mell. to subst.:
bruk, tilbehør, drivkraft) verre å vin vinglass;
café au lait; bateau å vapeur dampskib. 9.
(orden, følge) passer deux å deux gå to og to;
pas å pas s. for s. 10. (mål, pris) vendre å la
livre pundevis; au prix de fabrique til fabrikk
pris. 11. (overensstemmelse) å mon avis efter
min mening. 12. (kjennetegn) med: l’homme
aux yeux noirs; reconnaltre å la voix på stem
men; å le voir når man ser ham. 13. (efter
adskill. verb. og adj.) penser, renoncer å osv.;
åpre å grisk efter; propre å egnet til osv.
abaissje [abæ-s] f. tynnkjevlet deig. -ement
[-hia] m. 1. senkning; avgrøfting: d’un ter
rain; % nedfelling; reduksjon. 2. synking,
fall. 3. fornedrelse, ydmykelse, forminskelse.
-er v. 1. senke; trekke, rulle ned; gjøre, henge
lavere; kappe (gren); kjevle deig; ma. nedfelle
(linje), redusere (ligning). 2. fornedre, ydmyke,
minske; le Seigneur éléve et -e; 3. s’— synke,
ydmyke sig, nedlate sig; le brouillard s’— t.
legger sig; le vent s’—e v. løier av. 4. s’—
(ogs.) henge slapt; slappes, synke sammen.
abajoue [aba3u] f. 1. & kjevepose. 2. basun
kinn.
abalourd|ir [abalurd-] v. fordumme, sløve.
-issement m. fordummelse, sløvhet.
abandon [abÅdo] m. 1. det å gi op, prisgi;
faire 1’- de avstå, opgi. 2. hengivelse: å (la
volonté de) Dieu. 3. forlatthet, hjelpeløshet;
å 1’- forsømt, prisgitt; i vill forvirring. 4. utvun-
don-] a. som kan (el. må) opgis. -ataire [-atæ-r]
s. overtager (av eiendom). -ateur, -atrice s. en
som avstår eiendom. -ement [-mÅ] m. 1. =
abandon (1 og 3). 2. hengivelse ( å une pas
sion); utsvevende liv. -er v. 1. forlate. 2.
overlate, avstå. 3. opgi, prisgi, forsømme;
un cheval la gå som den vil; une barque la
drive. 4. s’- hengi sig; gi sig over, tape
motet.
abaque [abak] m. 1. ffiS dekkplate (p. søile
hode). 2. regnebrett, kuleramme.
abasourd|ir [abazurd-] v. bedøve, forville,
forfjamse, -issement m. bedøvelse, forbløffelse,
forfjamsing.
abat [aba] m. 1. slakting. 2. slakteavfall.
3. plaskregn, styrtregn.
abat . . . se abatt.
abåtard|ir [abAtard-] v. forderve, forringe;
s’- forderves, utarte, vanslekte, -issement m.
utarting, vanslekting.
abat|-faim m. solid forrett. foin m. for
luke. -jour m. 1. skråvindu, glugge. 2.
lampe-, lyse-, øieskjerm. 3. persienne. son(s)
m. lydskjerm (i klokketårn).
abatt|age [abat-] m. 1. skoghugst, felling.
2. slakting. 3. nedrakking; røffel. 4. & (en
caréne) kjølhaling. 5. vente å 1’- gatesalg.
-ant m. klatt, lokk, (fall)lem. -ée f. & avfall
(for vinden), -ement [-mÅ] m. 1. mismod,
nedslåtthet. 2. matthet. -eur m. en som hugger,
feller; de besogne flink arbeider; de
quilles dyktig kjeglespiller; pokkers kar. -is
m. 1. felte trær, murbrokker, forhugning.
2. slakteavfall, kråser. 3. dyresti. 4. (de gros)
(store) hender og føtter. -oir m. slaktehus.
-re [-r] v. 1. slå ned, felle, hugge ned; slakte,
slå for pannen; skyte ned, rive ned; hugge av;
de la besogne arbeide raskt; se bride (1);
(en caréne) kjølhale; son jeu, legge kor
tene op; la poussiére dempe s. 2. svekke,
matte, nedslå, ydmyke. 3. & falle av for vin
den. 4. s’- styrte (ned); slå ned (om fugler);
tape motet; le vent s’abat v. legger sig. -u m.
(mettre le chien) å 1’- (sette geværhanen)
halvspenn. -ure f. 1. nedslåing (av frukt).
2. pl. dyrespor (i løv, gress).
abat|-vent m. 1. skjermtak. 2. røkhette.
voix m. himmel (på prekestol).
abbjatial [ab|asjal] pl. -aux a. abbeds-, ab
bedi-, -aye [-e(j)i] f. abbedi; F de Monte-å-
Regret, de saint Pierre skafott. abb|é [ab|e]
m. 1. abbed; face d’- fullmåneansikt. 2. geistlig;
M. 1’- hr. pastor, -esse f. abbedisse.
abc [abese] m. 1. abc. 2. begynnelsesgrunner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
