Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - analogue ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
annihiler
16
analogue
analogisk, analogue [analog] a. analog, til
svarende. ,’- ,
analys|e [anali-z] f. 1. analyse, undersøkelse;
en derniére alt vel overveiet, når alt kommer
til alt. 2. anmeldelse (kritikk), -er v. analysere,
undersøke, bedømme. analy|ste [anali|st] m.
analytiker. -tique a. analytisk; kritisk.
ananas [anana] m. 1. ananas. 2. (fraise)
a.-jordbær.
anapest|e [anapæst] m. anapest, -ique a.
anapestisk.
anarch|ie [anarj-] f. anarki, lovløshet. -ique
a. anarkisk. -iste m. & a. anarkist(isk).
anastrophe [anastrof] f. ordomstillmg.
anath|ématiser [anat|ematize] v. sette i bann;
fordømme, -éme m. 1. bann; fordømmelse;
frapper d’- sette i b. 2. (ogs. a.) bannlyst, for
bannet. . ,
anatom|ie [anatom|i] f. anatomi; under
søkelse; faire 1’- de sundlemme, undersøke;
piece d’- anatomisk preparat, -ique a. anatomisk;
-iste m. anatom. ’
ancétre [Åsæ-tr] m. 1. stamfar. 2. pl. forfedre,
anche [Å-J] f. 1. tunge, munnstykke (på blåse
instr.). 2. melrenne.
anchois [Åjwa] m. ansjos.
anci|en [Åsj|æ] I. a. 1. gammel, mangeårig:
mon ami. 2. gammel, fordums; 1’- regime
eneveldet; l’-ne histoire oldtidens h. 3. gammel,
forhenværende, tidligere, eks-: un ministre.
11. m. olding; veteran; eldre kollega; pl. de
gamle (folkeslag); les -s du peuple folkets eldste;
conseil des -s de eldres råd. -ennement [-ænmÅ]
av. fordum, i gamle dager. -enneté [-ænte]
f. 1. elde; de toute fra uminnelige tider. 2.
ansiennitet.
ancolie [Åkoli] f. f- akeleie.
ancrage [Åkra-3] m. droit d’- havneavgift.
ancr|e [Å-kr] f. 1. (skibs)anker; chasser sur
ses -s drive for sine a.; étre, se tenir å 1’- ligge
til a.-s; jeter, mouiller 1’- kaste a.; lever I’-
lette a.; d’affourche styrbords anker; mal
tresse pliktanker. 2. anker (i murer el. ur),
-é a. ankerfast; fg. rotfestet, -er v. 1. forsyne
med muranker, 2. sette fast, befeste, styrke.
andain [Ådæ] m. skåre.
andalou, -se [Ådalu(-z)] I. a. andalusisk.
11. s. A- andalusier(inne). 111. m. andal. hest.
andant|e [ÅdÅ-t|(e)] av. & m. J- andante.
-ino av. Sc va., i andantino.
andouiUe [Åduj] f. 1. pølse; robe d’- pølse
skinn; s’en aller en brouet d’- gå i vasken;
faire son gjøre sig kostbar. 2. fe, idiot.
andouiller [Aduje] m. takk (på hjortegevir).
andouillette [Ådujæt] f. liten kjøttpølse.
androgyne [Ådro3in] a. & m. tvekjønnet;
tvetulling.
androifde [Ådroid] m. mekanisk dukke.
ån|e [A-n], -esse s. 1. esel, asen(inne); rayé
sebra; méchant comme un rouge ondskaps
full; du moulin, skumpelskudd, syndebukk.
2. (båté) erkefe; faire 1’- (pour avoir du
son) spille dum; c’est le pont aux -s det kan
ethvert fe begripe.
anéant|ir [aneÅt-] v. 1. tilintetgjøre, overvelde
2. s’- gå til grunne; ydmyke sig. -issement m.
1. tilintetgjørelse, sønderknuselse. 2. ydmykhet.
anecdotje [anægdot] f. anekdote, -ier m. a.-
jeger. -ique a. a.-aktig.
ånée [Ane] f. eselsbyrde.
aném|ie f. blodmangel, -ique a. blodfattig.
anémométre [anemomætr] m. vindmåler.
anemone [anemon] f. f- anemone.
ånerie [Anri] f. uvidenhet, dumhet.
anesthés|ie [anæstez|i] f. bedøvelse. -ier v.
bedøve, -ique a. & m. bedøvende (middel).
aneth [anæt] m. # dill.
anfractuleux [Åfraktq-] a. ujevn, buktet,
-osité f. ujevnhet, buktning.
< ang|e [l-3] m. 1. engel; bouffi basunengel;
gardien skytsengel; boire aux -s drikke
glass på glass; étre aux -s v. i den syvende him
mel; rire aux -s le henrykt, enfoldig. -élique
r-elik] I. a. englelig, engle-. 11. 1. f kvann, engle
urt. -elot [-lo] m. i = a»ée (2). -élus [-elys]
m. angelus (bønn til Maria); a.-klokke.
angevin [Å3væ] a. & s. innbygger i Angers,
Anjou. . , ,
angine [Å3in] f. halsbetendelse; couen
neuse, membraneuse strupehoste.
angllais [Ågl|æ] I. a. engelsk; métal britan
nia-metall. 11. m. 1. A- englender, engelsk
mann. 2. engelsk hest. 3. rykker, -aise [-æ-z]
f. 1. A- englenderinne. 2. pl. hengekrøller.
angl|e [Å-gl] m. vinkel; hjørne, kant. -er
v. anbringe i vinkel.
anglijcan [Ågli|kÅ] a. anglikansk, engelsk;
A- s. anglikaner. -canisme [-kanism] m. høi
kirkelig (engelsk) kirkelære, -forfatning, -cisme
[-sism] m. engelsk uttrykksmåte.
anglo|mane [Åglo|man] a. & m. angloman.
-manie [-mani] f. forkjærlighet for alt engelsk.
saxon a. angelsaksisk; A- s. angelsakser.
angoisse [Ågwas] f. (hjerte)angst, a.-fornem
melse; poire d’- 1. fg. bitter pille. 2. knebel.
angon [Ågs] m. 1. (frankisk) kastespyd.
2. hake (til muslingfangst).
angora [Ågora] a. & m. angora-(gjet, -kanin,
-katt).
angoumois(in) [Ågumwa(zæ)] a.; A- s. inn
bygger i Angouléme, Angoumois.
anguilllade [Ågij-] f. (åleskinns)pisk; tamp. -e
[-] f. 1. al; il y a sous roche det stikker n.
under; écorcher 1’- par la queue, rompre 1*
sur le genou bære sig bakvendt at. 2. de
haie orm. 3. fold. 4. slepeplanke, rulle. 5. jouer
å 1’- leke tampen brenner, -iére [-æ-r] f. åledam.
angul|aire [Ågyl-] a. kantet, vinkel-, hjørne-;
pierre hjørnesten, -eux a. kantet, knudret.
anhél|ation [anel-] f. andpustenhet. -eux a.
andpusten.
anichroche [anikroj] f. vanskelighet, hake
forhindring.
ånijer [Anj-], -ére s. eseldriver(ske).
anil [anil] m. indigoplante. -ine f. anilin.
animadversion [animadværsjS] f. daddel, harme.
animal pl. -aux I. m. 1. levende vesen; dyr;
domestique husdyr. 2. tølper, stut. 11. a.
animalsk, dyrisk; regne dyreriket, -cule m.
mikrobe, -ier m. dyremaler, -billedhugger.
-isation f. stoffers optagelse i legemet. -iser
v. opta i 1. -ité f. animalsk liv; dyriskhet.
animlation f. 1. det å gi liv, sjel. 2. liv(lighet);
ophisselse. -é a. levende; livlig, hissig, -er v.
1. gjøre levende, besjele. 2. bevege, gi fart.
3. oplive, -flamme, -hisse. 4. s’- få liv; få fart;
bli livlig, hissig.
an|is [an|i] m. anis. -iser v. krydre med a.
-isette [-izæt] f. a.-likør.
ankylos|e [Åkilo-z] f. stivhet i et ledd. -er
v. gjøre stiv; s’- bli s.
annal [anal], pl. -aux a. ettårig. -es [-]
f. pl. årbøker, -iste m. årboksforfatter.
anneau, pl. -x [ano] m. 1. ring; kjedeledd;
å cacheter signetring; du pécheur pavens
r. 2. hårlokk.
année [ane] f. 1. (helt) år; pl. åringer; cette
i år; å 1’- i årevis, på et å.; bonne godt
nyttår; chargé, plein d’-s bedaget. 2. årsinntekt,
-avgift. 3. årgang.
anneljés [anl|e] m. pl. & leddormer. -er v.
ordne i ringer, forsyne med r.; ringe (svin).
-et m. liten ring. annélides [anelid] m. pl. =
annelés.
annexje [anæks] f. 1. anneks(gods, -kirke,
-sogn); biland; tilbygning. 2. bilag; tilbehør.
-er v. 1. annektere, innlemme. 2. tilføie, ved
legge. 3. s’- bli annektert; tilegne sig. -ion f.
annektering, innlemmelse.
annihiljation [ani(h)il-] f. ophevelse, tilintet
i gjørelse. -er v. opheve, tilintetgjøre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
