Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - bienfaiteur ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bienfaiteur 37 bissac
[-fæ] m. velgjerning, -faiteur [-fæto-r], -trice,
s. velgjører(inne). fonds m. grunneiendom.
bienheureux [bjænorø] a. & s. salig, lykksalig;
velsignet; l’air d’un forklaret åsyn.
biennal pl. -aux m. toårig.
bien|séance [bjæ|seÅs] f. sømmelighet, fl.
god tone. étre åla de passe for. -séant f-seÅ]
a. sømmelig, passende, -tdt [-to] av. snart;
å farvel så lenge! cela est dit lett sagt.
-veillance [-væjÅ-s] f. velvilje, -veillant [-væjÅ]
a. velvillig (pour imot), -venir [-vni-r] v. faire
skaffe en god mottagelse, gjøre velkommen,
gjøre godt likt. -venu [-vny] a. velkommen;
étre le være v. -venue [-vny] f. 1. velkomst
fhilsen). 2. optagelseslag.
biére [bjæ-r] f. I. (lik)kiste, båre. 11. øl; petite
tyntøl; ce n’est pas de la petite ikke å forakte.
biez [bjæ] m. = bief.
biff|er [bif|e] v. 1. stryke, erklære ugyldig.
2. samle filler, -in m. fillesamler. X F infanterist.
bifteck [biftæk] m. biff(stek).
bifur|cation [bifyr|kAsj3] f. deling i to grener,
linjer; delingssted. -quer [-ke] v. dele i to grener,
spalte (sig).
bigamje [bigam] a. & s. som lever i bigami;
bigamist, -ie f. bigami.
bigarad|e [bigara(-)d] f. f bitter pomerans.
-ier m. bitterpomeranstre.
bigarr|é [bigar-] a. broket, spraglet, -eau
m. spansk kirsebær, -eautier [-otje] m. spansk
kirsebærtre, -er v. gjøre broket, spraglet, -ure
f. broket blanding; uensartethet.
bigle [bi(-)gl] m. (engelsk) harehund. a.
skjelende, skjeløid.
bigorn|e [bigorn] f. liten hornambolt; sl.
spiselig musling, -eau m. ambolthorn; ambolt
med to horn. -er v. smi, bøie over a.-hornet.
big|ot, -ote a. & s. pietistisk, hellig; pietist.
bigot|erie [bigot|ri] f., -isme m. (overdreven)
fromhet, hellighet, pietisme.
bigoudi(s) [bigudi] m. papiljott (av metall).
bigr|e [bigr], -ement [-omÅ] = bougre(ment).
bigue [bi(-)g] f. * bukk, heisekran.
bihoreau [bioro] m. & heire.
bijou, pl. -x [W3U] m. 1. smykke, juvel.
2. fg. perle, øiesten, skatt. bijout|erie [bi3utlri]
f. juvelerforretning, -arbeid; smykker, galanteri
yarer. -ier, -iéres s. juveler, gullsmed; galanteri
handler(ske).
bilan [bilÅ] m. f balanse, opgjør; status,
resultat; déposer son opgi sitt bo.
bilboquet [bilbokæ] m. 1. sl. kulespill. 2.
hyldemargsdukke. 3. typ. aksidensarbeide. 4.
holdningsløs person.
bil|e [bil] f. galle; se faire de la ergre sig.
-iaire a. galle-, -ieux a. & s. 1. galle-, galle
aktig. 2. gallesyk (pers.).
bilingue [bilæg] a. som er avfattet, taler i
to sprog; tvetunget.
Bill [bil] m. lovforslag (i England).
billarjd [bija-r] m. biljard (spill), -værelse;
anglais fortunaspill; de terre krokket;
décoller, dévisser son krepere, -der [-del v
gå ut til bens (om hester).
bille [bij] f. I. 1. (tømmer)kloss; stang, stokk.
2. kjevle. 11. (liten) kule; biljardkule; étre å
-s égales stå likt; faire une gjøre en ball.
biller [bije] v. 1. vri (huder). 2. snøre sammen
(pakker). 3. kjevle (deig).
bill|et [bij-] m. 1. lite brev, billett; doux
kjærlighetsbillett. 2. (skrevet, trykt) seddel:
de loterie; blanc blank seddel, nitte;
noir seddel med gevinst; de confession
skrifteseddel; de logement innkvarterings
seddel; de santé sundhetspass. 3. (teater-,
jernbane)billett; prendre un de parterre (fg.)
dette over ende. 4. de banque pengeseddel;
(de commerce) gjeldsbevis, forskrivning;
a ordre anvisning (på navn), veksel; je fen donne
mon det kan du banne på. -etier [-tie] m.
tollskriver. -ette1 f. tollkvittering.
billette 2 [bijæt] f. 1. vedpinne. 2. valse (til
leire). 3. tollkvittering. 4. lakrisstang. 5. fij
tannsnitt.
billevesée [bilvoze] f. hjernespinn.
billion [bilj 5] m. 1000 millioner, milliard.
bill|on [bij-] m. I. 1. avskåret vinstokk. 2.
plogvelte. 11. ikke gangbar kobber-, skillemynt.
-ot m. 1. huggestabbe, skarpretterblokk. 2. tykk,
klumpet bok. 3. stang på husdyr for å hindre
dem i å løpe omkring; hoppehelde.
bimane [biman] a. & m. tohendet.
bimbelot [bæblo] m. leketøi, småting, bim
belot|erie [bæblot|ri] f. (fabrikk, utsalg av)
leketøi, nips. -ier m. leketøisfabrikant; leketøis
handler.
bijmensuel [-mÅsqæl] a. som utkommer,
finner sted to ganger om måneden. -métallisme
[-metalism] m. dobbeltmyntfot.
binjage m. 1. omhakking, hypping. 2. preken,
messe to ganger på en dag. -e [-] f. hakke,
-er v. 1. hakke om, hyppe. 2. lese messe, preke
to ganger på en dag. -et m. lysestake, -ette 1
f. hyppejern.
binette 2 [binæt] f. 1. allongeparykk. 2. fjes.
biniou [binju] m. (bretagner)sekkepipe; arg.
trompeter.
bin|ocle [-oki] m. lorgnett, -oculaire [-okylæ-r]
a. til begge øinene. -6me [-o-m] m. fy binom,
toleddet størrelse.
biofgraphe [bio-] m. levnetsbeskriver. -graphie
f. 1.-beskrivelse. -graphier v. gi en 1.-beskrivelse
av. -graphique a. biografisk, -logie f. biologi,
lære om livet, -logique a. biologisk, -logiste
m. biolog.
bipéde [bipæ(-)d] I. a. tobent. 11. m. par ben
(på hest).
biqu|e [bik] f. 1. gjet, geit. 2. merr, øk. -et
m. kje (kid). -eter [-te] v. kaste, få kje. -ette
f. ung geit.
birbe [birb] m. gamling, gråskjegg.
biréme [biræ-m] m. toradåret skib.
biribi m. biribi (hasardspill.)
birloir [birl-] vindushasp.
bis1 [bi] a. gråbrun; pain klibrød, sikte
brød.
bis 2 [bi-s] I. av. én gang til, to ganger, da
kapo; numéro 3 nr. 3 B. 11. dakaponummer;
avoir les honneurs du måtte gi (n.) da kapo.
bis|age [biz|a-3] ni. omfarving. -aieul, -e [-ajol]
s. oldefar, -mor.
bisaille [bizAØj] f. 1. avfallsmel. 2. vikker
og erter.
bisannuel [bizanuæl] a. toårig.
bisbille [bizbi(-)j] f. kjegl, trette.
biscaxen [biskajæ] I. a. biskaisk; B- s. biskaier.
11. m. 1. voldbøsse. 2. kardesk.
bischof(f) [bijof] m. = bichof.
bis[cornu [-korny] a. underlig, rar, løierlig.
-cotin [-kotæ] m. småkjeks. -cotte [-kot] f.
kavring, -cuit [-kqi] m. 1. (de mer) skibs
kavring, beskøit. 2. kavring, sukkerbrød. 3.
biskuit, fajanse; b.-figur.
bise [biz] f. I. nordostvind (i Frankrike);
vinter, sno. 11. (barnespr.) kyss.
biseau [bizo] m. 1. skrå kant; slepen rand.
-tåge [-ta-3] m. 1. randslipning. 2. forfalskning
av kort. -ter [-te] v. 1. skråslipe. 2. forfalske
kort (ved beskjæring av randen).
bis|er [biz|e] v. I. farve om. 11. (barnespr.)
kysse. 111. bli sort (om korn), -et m. 1. skogdue.
2. grovt, mørkt tøi.
bisette [bizæt] f. (smal) trådknipling.
bismuth [bismyt] m. £ vismut.
bison [bizs] m. bison(okse).
bisonne [bizon] f. grått forlerret.
bisontin [bizotæ] a.; B- s. (pers.) fra Besancon.
bisquain [biskæ] m. saueskinn (med ullen på).
bisquel [bisk] f. 15 points forut (i ballspill).
bisque 2 [bisk] f. (potage å la) krepsesuppe.
bisqu|e3 [bisk] f. ergrelse. -er v. ergre sig.
bisjsac [bi|sak] m. tverrsekk, tiggerpose;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
