Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - cinnamome ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
cinnamome 64 clair
cinnam(om)e [si(n)nam(om)j m. kanel.
cinq [sæ-k] I. a. üb. (foran kons. [sæ] fem;
(v. regentnavn) den femte. 11. m. femtall,
femmer; le den femte (i måneden). cinquan
taine [sækÅtæn] f. (en) 50 stykker, halvhundre.
2. 50-års alder, jubileum; gullbryllup. cin
quant|e [sækÅ-t] a. üb. & m. femti; nummer 50.
-iéme a. & m. femtiende (del). cinquiéme
[sækjæ-m] I. a. femte. 11. m. 1. femtedel. 2.
femte etasje. 3. elev i femte klasse. 111. f. femte
klasse, -ment av. for det femte.
cintr|e [sæ-tr] m. 1. J3J bue, hvelving; hvelv
stillas; plein rundbue. 2. (teater-, scene)loft;
loges du øverste losjerad, galleri, -er v.
hvelve, bue.
cipaye [sipa-j] m. sepoy, indisk soldat.
cippe [sip] m. O halvsøile (uten kapitel).
cirage [sira-3] m. 1. voksing, boning, polering,
skopussing. 2. oljeklær. 3. polervoks; blank
sverte.
circassien [sirkasjæ] a. tscherkessisk; C-s
tscherkesser.
circompol|aire [sirkopol-] a. £ som er omkring
polen.
circonc|ire [sirkos-] v. omskjære. -ision [-izjo]
f. omskjæring.
circonférence [sirkoferA-s] f. omkrets, periferi;
grense. 2. omfang.
circonflexe [sirkoflæks] a. 1. (ogs. m.) gr.
(accent) cirkumfleks (a); voyelle vokal
m. cirkumfl. 2. buktet, bøid.
circonlocution [sirkolokysjo] f. omskrivning.
circonscr|iption [sirkoskr|ipsjo] f. 1. %
omskrivning (av en figur). 2. krets, distrikt.
-ire v. 1. begrense, avgrense. 2. -fy omskrive;
un cercle å slå en cirkel om.
circonsp|ect [sirkosp|æ(k)], f. -ecte [-ækt] a.
betenksom, forsiktig, -ection [-æksjo] f. betenk
somhet, forsiktighet.
circonstanc|e [sirkostÅ-s] f. omstendighet; til
felle, leilighet, høve; de leilighets-; étre de
passe t. leiligheten; jur. -s et dépendances
alt tilbehør; alle følger. -iel a. 1. fremkalt av
omstendighetene. 2. gr. tids- og steds-, -ier v.
skildre nøie, omstendelig.
circonvallation [sirkovalAsjo] f. X (ligne de)
befestet linje om en innesluttet by.
circon|venir [sirko|vonir] v. besnære, over
liste, lure. -vention [-vÅsjo] f. besnæring, svik.
circonvoisin [sirkovwazæ] a. omboende, -lig
gende.
circonvolution [sirkovolysjo] f. (om)dreining,
snoing.
circuit [sirkqi] m. 1. omkrets. 2. kretsløp (ogs.
elektrisk). 3. omvei; de paroles omsvøp.
circu|laire [sirkyl-] I. a. kretsformet, cirkel-,
krets-; billet rundreisebillett; lettre =
11. f. cirkulære, rundskrivelse. -ation f. 1. krets
løp, omløp. 2. (fri) ferdsel; trafikk, -atoire a.
som angår blodomløpet, -er v. kretse, være i
omløp; ferdes, bevege sig; passere gaten; faire
sette (n.) i omløp; få (folk) til å passere;
l’air -e (dans cette chambre) det er godt luft
skifte.
circumnavigation [sirkomnavigAsjo] f. (jord)-
omseiling.
cir|e [si-r] f. 1. voks; vierge naturlig v.
jomfruvoks; arriver comme de komme til
pass; aller comme de passe utmerket, som
det var støpt; étre égaux comme de v. 2
alen av ett stykke. å cacheter lakk. 2. øre
voks. 3. i vokshud. -er v. vokse, gni inn m.
voks; bone; polere, blanke, pusse (m. voks,
sverte), -ier m. voksfabrikant, -arbeider, -hand
ler. -iére a. & f. (abeille) voksbi.
ciron [siro] m. i midde; fnattmidde.
cirque [sirk] m. 1. cirkus; ridebane. 2. kjele
formet dal.
cirre [si-r] m. 1. f. slyngtråd. 2. i (skjegg)-
tråd.
cirure [siry-r] f. voksovertrekk, -lag.
cisain|e [sizA-j] f. I. (mest pl.) saks (t. metall,
havebruk). 11. myntavfall. -er v. 1. klippe
(metall). 2. pipe (kraver osv.).
cisalpin [sizalpæ] a. cisalpinsk.
ciseau, pl. -x [sizo] m. 1. meisel; å froid
hugg-, brekkjern; ouvrage de billedhugger
arbeid. 2. pl. (une paire de) -x (en) saks; (faire
un livre, journal) å coups de -x med saksen.
cisel|er [sizl-] v. ciselere; fg. utmeisle, avfile.
-et m. (liten) meisel, -eur m. ciselør. -ure f.
ciselering.
cis|padan [sis|padÅ] a. p. denne side av Po.
-rhénan [-renÅ] a. p. denne side av Rinen.
cistercien [sistærsjæ] a. & s. cistercienser-;
c.-munk, -nonne.
citad|elle [sitad-] f. citadell, kastell, festning
(v. by); fg. borg, vern. -in a. & s. byboer.
citation [sitAsjo] f. 1. jur. stevning. 2. citat.
cité [site] f. 1. stad, by. 2. borgersamfund
(i oldtiden); droit de borgerrett. 3. la C
den gamle bydel (i Paris); la C- (de Londres)
City. 4. ouvriére arbeiderkvarter, -boliger.
citer [site] v. 1. jur. stevne. 2. citere, anføre
(forfattersted). 3. nevne. 4. nevne m. ros, ut
peke, fremheve.
citérieur [siterjo-r] a. (beliggende) p. denne
side.
citern|e [sitærn] f. cisterne, vannbeholder.
-eau m. filtrerrum i cisterne.
cithare [sita-r] f. J- cithar.
citoy|en [sitwaj|æ], -enne I. s. 1. (stats)borger
(inne); du monde, de I’univers verdens
borger, kosmopolitt; drdle de snurrig fyr.
2. (i st. f. monsieur, madame, und. revolusjonen)
borger(inne). 11. a. borger-.
citr|ate [sitr-] m. citronsurt salt; de citron
sur . . -in a. citrongul. -ique a. acide citron
syre. -on I. m. citron. 11. a. üb. citrongul. -onnade
f. 1. citronlimonade; 2. = citronnelle. -onne a.
(tilsatt) m. citronsaft. -onnelle [-onæl] f. 1.
citronluktende plante. 2. citronlimonade. -onnier
m. <f- citrontre.
citrouille [sitru-j] f. gresskar.
civ|e [si-v] f. purreløk, -et m. (vilt)ragout.
-ette1 f. = cive.
civette 2 [sivæt] f. 1. i desmerkatt. 2. desmer.
civiére [sivjæ-r] f. bærebør, båre.
civil [sivil] I. a. 1. (stats)borgerlig, borger-;
mort -e b. død, tap av b. rettigheter; etat
civilstand, b. stilling, familieforhold; liste -e
(fyrstes) civilliste; année -e borgerlig år (mots.
astronomisk). 2. jur. civil-, privat (mots. krimi
nal); partie -e saksøker i privatsak. 3. borgerlig
(mots. kirkelig): marlage —. 4. civil (mots.
militær). 5. civilisert. 6. høflig. 11. m. 1. civil
person, civilist; (habiller) en i civil drakt.
2. jur. privat søksmål; au i privatsak, -ement
[-mÅ] av. 1. borgerlig. 2. civilrettslig. 3. høflig.
-isateur [-izato-r], -trice, a. & s. civiliserende;
civilisator. -isation f. 1. civilisering. 2. civilisa
sjon, kultur, -iser v. civilisere; se (ogs.)
bli mere dannet, høflig, medgjørlig, -ité f. 1.
høflighet, god tone. 2. (pl.) høflighetsbeviser;
presenter å q. ses -s hilse ærbødigst.
civ|ique [siv-] a. (stats)borgerlig, borger-.
-isme m. borgerdyd, -ånd.
clabaud [klabo] m. 1. langøret jakthund;
gneldrebikkje. 2. skrålhals. clabaud|age [klabod-]
m. 1. gjøing (i utide). 2. skrål, -er v. 1. gjø
(i utide), gneldre. 2. skråle, skrike op. -erie
[-ri] f. skråle, -eur, -euse, s. skrålhals.
claie [klæ] f. 1. vidjefletning, kurvfletning;
gitter, stakitt; (grus)harpe. 2. rakkerkjerre;
trainer sur la (fg.) hundse, håne.
clair [klæ r] I. a. 1. klar, lys; bleu, brun
lyseblå, -brun; il n’y fait que de l’eau -e han
spinner ikke silke på det. 2. blank, skinnende;
vaisselle -e blankt sølvtøi. 3. tynn, gjennem
siktig: étoffe -e; sauce -e tynn s.; bois tynn
skog; les bles sont -s kornet står tynt. 4. (om
lyd) klar, tydelig. 5. klar, (lett)forståelig; utve-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
