- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
129

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - équivalence ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

équivalence 129 esherber
équival|ence [ekival-] f. likhet i verdi, -ent I.
a. (å) lik i verdi; enstydende (med). 11. m.
ekvivalent; erstatning; surrogat; gr. tilsvarende
ord. -oir v. å gjelde likt med; være like så
god som.
équivoqu|e [ekivok] I. a. tvetydig, tvilsom. 11.
f. 1. tvetydighet. 2. ordspill. 3. misforståelse. 4.
(i kunst) uklarhet (i fremstillingen). -er v. ut
trykke sig tvetydig; lage ordspill.
érable [era(-)bl] m. fy lønn, ahorn; syco
more valbjerk.
érafl|er v. skrape, rispe, -ure f. rift.
éraill|é [erAJ-] a. 1. (om tøi) fortrukket, slitt.
2. oprevet. 3. hes, rusten. 4. (om øie) blodsprengt,
rødkantet. -er v. forskyve trådene i tøi. -ure f.
tynnslitt sted. 2. rift, klor.
ére [æ-r] f. era, tidsregning.
érection [eræksjo] f. 1. (op)reisning. 2. op
rettelse. 3. ophøielse (en til).
éreint|ement [erætjmÅ] m. nedrakking, -er v.
utmatte, overanstrenge; mørbanke; rakke ned;
skamri(de), ødelegge.
érémitique [eremitik] a. eneboer-.
érésipéle [erezipæl] m. f rosen.
éréthisme [eretism] m. (sykelig) ophisselse,
pirrehghet.
ergo [ærgo] av. altså, ergo.
erg|ot [ærg-] m. 1. spore (hos hund, hane);
étre, monter, se lever sur ses -s (fg.) sette sig
p. sin høie hest. 2. vissen gren, stump. 3. fy
meldrøie. -oté a. 1. m. sporer. 2. angrepet av
meldrøie.
ergot|er [ærgot-] v. være ordkløver, gjøre
vrøvl, kjekle, -erie [-ri] f. ordkløveri, disputere
syke. -eur, -euse, s. & a. disputeresyk (pers.),
ordkløver.
eriger [eri3e] v. 1. reise, opføre. 2. op-, inn
rette; nedsette (utvalg). 3. ophøie (en til). 4.
s’- en opkaste sig til, optre(de) som.
érigne [eriN] f. f hake, tang.
erminette [ærminæt] f. båndøks, teksel.
ermit|age [ærmit-] m. eremittbolig; avsides
hggende landsted. -e [-] m. 1. eneboer, eremitt.
2. eremittkreps.
éro|der [-de] v. ete, etse. -sion [-3J5] f. for
tæring, etsing.
erotique [erotik] a. erotisk.
errant [æ(r)rÅ] a. I. vandrende: chevalier —;
le Juif den evige jøde. 11. (om)flakkende,
omstreifende; villfarende.
erra|ta [æ(r)ra-] m. (pl. uf.) trykkfeilliste.
-tique a. 1. £ ut. fast bolig. 2. f som flytter
sig; uregelmessig. 3. bloc vandreblokk. -tum
[-tom] m. trykkfeil.
err|e [æ-r] f. 1. aller belle —, grand’- gjøre
god fart; fg. slå stort på. 2. pl. spor; fg. fotspor.
-ements [-mÅ] m. pl. (tilvant) fremgangsmåte,
slendrian. err|er [æ(r)r-] v. 1. flakke om; sveve,
kretse. 2. ta feil. -eur f. 1. villfarelse, feil(tagelse);
forveksling; n’est pas compte en feil kan
(alltid) rettes; sauf med forbehold (om mulige
teil); hvis jeg ikke tar feil; —! der tar De feil.
2. pl. forvillelser, utskeielser. -oné [-one] a.
feilaktig. J
éructation [eryktAsjo] f. opstøt, rap(ing).
érudi|t [erydi] a. & m. lærd. -tion f. lærdom.
érugineux [ery3inø] a. irret.
érup|tif [eryp-] a. 1. eruptiv, vulkansk. 2. f
med utslett, -tion f. I. (vulkansk) utbrudd. fg.
oversvømmelse. 2. f utstrømming (av materie,
mod); utbrudd (av hudsykdom), utslett; des
dents tannbrudd.
érysipéle [erizipæl] m. f rosen.
es [æ(s)], foran vok.: [æz] ( = en les); (jur.).
— mains de q. i ens hender; se baccalauréat,
bachelier (2); étudiant (1), licencié, maitre
(I. 3), docteur (2).
esbrouf|e [æsbruf] f. skryt, humbug; faire de
Ki"’« es ~s mære siS> prøve å dupere, -er v. for
bløffe, dupere, -eur, -euse, s. blære, humbua
maker.
9 Fransk-norsk.
escabjeau [æskab-], pl. -aux, m. 1. skammel.
2. (liten) trappestige, krakk, -elle f. (trebenet)
stol, taburett.
escadr|e [æska(-)dr] f. eskadre, -ille [-i-j] f.
e. av småskib, flyvemaskiner. -on m. eskadron;
rytteravdeling; fg. skare, flokk, -onner v. gjøre
kavaleriøvelser.
escal|ade [æskal-] f. 1. storm (m. stiger);
monter å, donner 1’- storme. 2. (vol å I’-) inn
brudd(s-tyveri). -ader [-ade] v. bestige, storme;
klatre op i (på), -e [-] f. anløpssted; havn;
faire anløp; lande (om flyver), -ier m. trapp;
grand hovedtr.; tournant, en (co)limacon,
en hélice vindeltr.
escalope [æskalop] f. rett av tynne kjøtt
skiver.
escamot|age [æskamot-] m. eskamotering,
behendig tyveri. -er v. 1. få t. å forsvinne.
2. stjele (behendig); fg. lure til sig; nappe
(å fra). 3. skjule. 4. snyte sig (skulke) fra. -eur,
-euse, s. 1. tryllekunstner. 2. (behendig) tyv.
escampette [æskÅpæt] f. prendre la poudre
d’- ta foten på nakken.
escapade [æskapa(-)d] f. skulking; gal strek;
faire des -s skulke; gå p. galeien.
escarbille [æskarbi(-)j] f. (uforbrent) kull, kull
støv.
escarbot [æskarbo] m., i, F bille
escarboucle [æskarbukl] f. karfunkel, rubin.
escarcelle [æskarsæl] f. stor pung (som hang
i beltet); se pleuvoir.
escargot [æskargo] m. 1. snegl, snile. 2.
(escalier en) vindeltrapp.
escarmouch|e [æskarmu/] f. X skjærmyssel,
(forpost)fektning. -er v. levere forpostfektninger.
-eur m. delfager i f.
escarole [æskarol] f., fy endivie, sikori.
escarp|e [æskarp] I. f. X eskarpe, voll,
skråning. 11. m. rovmorder. -é a. bratt, -ement
[-omÅ] m. bratt helling.
escarpin [æskarpæ] m. lett sko, dansesko;
jouer de 1’- stikke av.
escarpolette [æskarpolæt] f. huske.
eschar|e [æska-r] f. skorpe (på sår), -otique
[-otik] a. & m., f skorpedannende (middel).
escient [esjÅ] m. å mon —m. mitt vitende;
å bon m. (vitende og) vilje, m. overlegg.
esclaffer [æsklafe] s’- skoggerle.
esclandre [æsklÅ-dr] m. forargelig optrin,
skandale.
esclavag|e [æsklava-3] m. 1. slaveri, træl
dom. 2. sl. smykke, kjede, -iste m. & a. (som
er) tilhenger av slaveriet. esclav|e [æskla-v]
I. s. slave, slavinne, træl(kvinne). 11. a. træl
bunden.
escobard|er [æskobard-] v. bruke listige ut
flukter, -erie [-(o)ri] f. listig utflukt, under
fundighet.
escogriffe [æskogrif] m. tyveknekt; slamp,
slyngel.
escompt|e [æsko-t] f. f diskonto; diskon
tering, -er v. diskontere; fg. bruke, øde på
forhand, trekke veksler på, spekulere i. -eur
m. & a. (banquier) diskontør.
escopette [æskopæt] f. dunder; barbe en
strittende knebelsbarter.
escort|e [æskort] f. følge, eskorte; faire å
= -er v. ledsage, eskortere.
escouade [æskwa(-)d] f. 1. x tropp. 2. ar
beidslag.
escourgeon [æskur3o] m. vinterbygg.
escrim|e [æskrim] f. fektning, fektekunst;
faire (de) 1’- fekte; maitre d’- fektemester. -er
y. fekte; slå om sig; s’- slås; disputere; slite
i det; s’- des måchoires, des dents legge i sig.
escroc [æskro] m. bedrager, optrekker.
escroqu|er [æskrok-] v. qc. snyte sig til n.;
(qc. å) q. snyte (bedra) en (for n.). -erie [-ri]
f. snyteri, bedrageri, -eur m. snyter, bedrager.
esculape [æskylap] m. læge (mest fg.).
esherber [ezærbe] v. luke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free