Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - fromager ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fromager 151 fusiller
de cochon (perse)sylte; d’ltalie leverpostei.
-er, -ére I. s. ostefabrikant, -handler(ske).
11. a. oste-. 111. m. osteform. -erie [-ri] f. oste
fabrikk, -handel.
froment [fromÅ] m. hvete; d’lnde, de
Turquie mais.
fronc|e [fro-s] f. fold (i papir); rynke (i søm),
-ement [-mÅ] m. rynking, -er v. rynke (tøi,
brynene). -is m. rynker (tøi).
frondaison [frodæzo] f. løvsprett; løv. fronde1
[fro-d] f. løv (især p. bregner og mose).
frond|e2 [fro-d] f. slynge; la F- fronden (op
rørsparti i 17. årh.). -er v. 1. slynge (n.); slynge
stener på (en). 2. høre til fronden; opponere
(mot), kritisere; være misfornøid. -eur I. m.
slyngekaster. 11. s. & a. (f. -euse) medlem av
fronden; opposisjonsmann; misfornøid, kritisk
(pers.).
front [fro] m. 1. panne; poet. tinde, topp;
baisser, lever le bøie, heve hodet; marcher
le leve optre(de) frekt, med selvtillit. 2.
uforskammethet, frekkhet; d’airain toppmålt
f.; avoir du. være frekk. 3. forside; X de
forfra på linje, p. rad; samtidig; aborder de
gå like løs på; å ansikt til ansikt; over
for hv. front|al [frot-], pl. -aux I. a. panne-.
11. m. 1. p.-ben. 2. p.-bånd, -smykke, -eau m.
1. pannebånd, -rem. 2. lite gavlfelt (over dør,
vindu). -iére I. f. grense. 11. a. grense-.
frontispice [frotispis] m. 1. hovedfasade. 2. ti
telblad (med billede). fronton [fr3to] m. B gavlfelt.
frott|age [frot-] m. gnidning, boning; skuring.
-ée f. (drakt) pryl. -ement [-mÅ] m. gnidning;
du monde omgang (berøring) m. folk. -é m.
farveanstrøk. -er v. 1. gni; gni inn; étre -é de
ha et flyktig begrep om; se å omgås, gi sig
i lag med; y son nez, s’y stikke nesen i
det. 2. skure, pusse, bone. 3. legge tynn farve
på. 4. pryle, smøre op; les oreilles å q. varme
0 på en. 5. contre skure bort over. -eur m.
(gulv)boner. -is m. (tynt) farvestrøk. -oir m.
1. tørkeklut, frottérklut. 2. børste (til boning).
3. strykeflate (til fyrstikker). 4. | gnidepute.
frouer [frue] v. lokke fugl (m. lokkepipe).
frou-frou [frufru] m. rasling, summing.
fructidor [fryktido-r] m. fruktmåned (republ.
kalender: 18/B—l68—16/9)-
fructif|ication [fryktif|ikAsjo] f. fruktdannelse,
befruktning, -ier v. bære frukt; gi utbytte.
fructueux [fryktqø] a. fruktbringende, fordelaktig.
frugal [frygal] a. jiøisom; tarvelig, -ité f. nøi
somhet; tarvelighet.
frugivore [fry3ivo-r] a. & m. planteetende
(dyr).
fruit [frqi] m. 1. frukt; pl. (ogs.) grøde; se
mettre å sette f.; nouveau (fg.) noget
nytt; sec (fg.) en som stryker til eksamen;
forfeilet eksistens. 2. avkom, barn. 3. frukt,
utbytte; inntekt. fruit|erie [frqlt|ri] f. frukt
kjeller, -handel, -ier m. frukthave, -kjeller.
-ier, -iére I. a. frukt-. 11. s. f.-handler(ske).
frusque [frysk] m., pl. gamle klær, møbler.
frusquin [fryskæ] m. løsøre; penger; eiendeler;
manger tout son sette alt over styr.
fruste [fryst] a. 1. slitt, forvitret. 2. rå, klumpet.
frustr|atoire [frystr-] a. beregnet på å narre
(el. vinne tid), -er v. bedra (de for); narre.
fugace [fygas] a. flyktig, forbigående.
fugitif [fysitif] I. a. flyktende; flyktig; poésie
-ve kort dikt. 11. s. flyktning.
fugue [fy(-)g] f. 1. J fuga. 2. flukt.
fuir [ful-r] v. 1. flykte; løpe (bort), rømme &
devant le temps lense. 2. lekke; fg. ikke holde
stikk. 3. tre(de) tilbake (perspektivisk). 4. undgå.
fuite [fuit] f. 1. flukt; mettre en slå (jage)
på f.; &. (devant le temps) lensing. 2. ut
strømming. 3. utett sted, sprekk.
fulgur|ant [fylgyr-] a. lynende; blendende.
-ation f. kornmo, fuligineux [fyli3inø] a. sotfarvet,
sotet.
fulmicoton [fylmikoto] m. skytebomull.
fulmin|ant [fylmin-] a. 1. lynende; torden-; fg.
(ogs.) rasende. 2. (J knall-: argent —; se poudre
(5). -ation f. 1. utslynging (av bannstråle). 2.
eksplosjon, -atoire a. bannlysings-. -er v. 1.
bannlyse. 2. tordne, rase. 3. eksplodere.
fumagel [fyma-3] m. gjødsel.
fum|age2 [fym-] m. røking, -é a. røket; røk
farvet. 2. étre være fortapt, ferdig, -ée f.
1. røk, os; damp; pl. dunster; fg. rus; s’en
aller en gå op i røk, bruler de la sous
le nez de q. overøse en m. smiger; se repaltre
de leve av luften; vendeur de vindhauk;
vendre de la gjøre blest, drive humbug.
2. pl. (hjorte)møkk. -er1 v. 1. ryke, ose; dampe;
(sans pipe et sans tabac) være illsint. 2. røke
(kjøtt, fisk); un renard ryke ut en rev. 3.
røke (tobakk); ce cigare (se) -e bien ryker godt.
furner2 [fyme] v. gjødsle.
fum|erole [fym)rol] f. (vulkansk) damphull
-eron [-ro] m. 1. osende stykke kull, rykende
cigarstump. 2. uforbederlig tobakksrøker. 3. pl.
(tynne) ben, pipestilker. -et m. 1. duft (av mat,
vin). 2. fert (av vilt), -eterre [-tæ-r] f., -f> jord
røk, åkersissel. -eur, -euse s. (tobakks)røker.
-euse f. røkestol. -eux a. 1. rykende, osende;
uklar, tåket. 2. berusende. 3. beruset (ogs. fg.).
fumier [fymje] m. gjødsel, møkk(dynge).
fumifuge [fymify-3] a. røkfordrivende.
fumig|ation [fymig-] f., f røking, (inn)damp
ing. -atoire a. røkings-, røkelse-. fumiger
v. røke.
fum|iste [fym-] m. 1. (ogs. a. poélier —) en som
setter op (passer) ovner. 2. dårlig vitsmaker,
humbugmager, plattenslager. -isterie [-istri] f.
ovnopsetning, -feiing. 2. røverhistorie, humbug.
-ivore [-ivo-r] a. & m. røkfortærende; røkhette.
-oir m. 1. røkeværelse. 2. røkeri.
fumure [fymy-r] f. 1. gjødsling. 2. gjødsel.
funambule [fynÅbyl] s. linedanser(inne).
funébre [fynæ(-)br] a. begravelses-, sørge-,
lik-, døds-; sørgelig, uhyggelig, trist. funér|ailles
[fyner-] f. pl. likferd, -aire a. begravelses-,
grav-, funeste [fynæst] a. dødbringende; øde
leggende; sørgelig.
funiculaire [fynikylæ-r] a. 1. (ogs. m.) tau-;
(chemin de fer) taubane. 2. (ogs. f.) ty (courbe)
kjedelinje.
fur [fy-r] m. au et å mesure efterhånden
(que som); i forhold (de til).
furet [fyræ] m. 1. i sporhund. 2. snushane.
furet|age [fyrt-] m. 1. kaninjakt med fritte. 2.
snusing (omkring), -er v. 1. jage med sporhund.
2. snuse, rote (qc. i n.). -eur I. m. kaninjeger.
11. s. & a. (f. -euse) snushane; snusende.
fur|eur [fyr-] f. raseri, (heftig) lidenskap;
faire g. furore, -ibond [-ibo] a. & s. rasende
(menneske), -ie f. 1. furie. 2. (utbrudd av) raseri;
hissighet. -ieux a. & s. 1. rasende (menneske),
heftig, hissig. 2. umåtelig, veldig.
furol(l)e [fyrol] f. sanktelmsild; lyktemann.
furoncle [fyro-kl] m. brandbyld.
furtif [fyrtif] a. hemmelig, stjålen; d’une
main -ve i smug.
fusain [fyzæ] m. 1. f. benved. 2. tegnekull.
3. kulltegning.
fus|eau [fyz-] m. ten; kniplepinne; jambes
de tynne b., pipestilker. -ée f. 1. det som
går på en ten. 2. (volante) rakett. 3. (ur)-
spindel. 4. colonne de utbuet søile. -elage
[fyzla-3] kropp, skrog på flyvemaskin. -elé [-le]
a. tenformet.
fus|er [fyz-] v. smelte; flyte ut. -ibilité f.
smeltelighet. -ible a. smeltelig.
fusiforme [fyziform] a. tenformet.
fusi|l [fyzi] m. 1. fyrstål. 2. bøsse, gevær;
å deux coups dobbeltløpet g.; å aiguille
tendnålsgevær; å baguette munnladningsg.
3. hvessestål. -lier [-lje] m. maskingeværskytter;
marin marinesoldat. fusiUjade [fyzij-] f. 1.
geværild. 2. (ned)skyting. -er v. 1. skyte ned.
2.yrvesse, bryne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
