Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - marbre ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
199 mariée
marbre
marbr|e [marbr] m. 1. marmor; de fg.
(følelsesløs, hard) som sten, sten-, hjerteløs. 2.
m.-plate, -tavle, -sten; -kule; -statue, -vase. 3.
marmorering. 4. sten til å rive farver med.
5. (typ.) bord, underlagsplate. -er v. marmorere.
-erie [-ori] f. 1. marmorhuggeri, -sliperi, -verk
sted. 2."m.-arbeide. -eur, -euse, s. (bok-, papir)-
marmorerer(ske). -ier [-i(j)e] I. m. 1. marmor
arbeider. 2. m.-varefabrikant. 3. marmorerer
(måler). 11. a. marmor-, -iére [-i(j)æ-r] f. m.-
brudd. -ure f. marmorering; spettet tegning;
(blå) flekker.
mare [ma-r] m. I. mark (vekt og mynt); au
le franc pro rata, forholdsvis. 11. sl. brennevin;
bunnfall, berme; (kaffe)grut.
marcassin [markasæ] m. villsvinunge.
mar|cassite [-kasit] f. gul svovelkis.
marcesc|ence [marsæs-] f. visning, -ent a.
f> visnende (ut. å falle av).
march|and [marf-], -ande [-Å-d] I. s. 1. kjøb
mann, handlende; selgekone; en gros gros
serer; petit(e) -(e), -(e) en detail detalj-, små
handler(ske); -(e) de .. . -handler(ske); de
bois tømmer-, vedhandler; -(e) de modes, de
nouveautés motehandler(inne); de vins
restauratør, kafévert; F de soupe restauratør;
(kost)skolebestyrer. 2. kjøper; trouver finne
k.; (v. auksjon) il y a der er gjort bud; y a-t-il
hvem byr? 11. a. 1. handels-; koffardi-;
båtiment, navire koffardimann, -skib; riviére
-e elv som er seilbar for koffardiskib; prix
fabrikkpris, engrospris. 2. (om varer) gangbar,
kurant; (av) god kvalitet. marchand|age
[mar/Ad-] m. 1. tinging, pruting. 2. akkord
arbeide. -er v. 1. kjøpslå, tinge, prute (qc.
om n.; q. med en); fg. (ogs.) betenke sig, være
usikker, være sparsom med, knusle, ikke unne
(n.); behandle (en) ille; ne pas q. ikke spare
en; ne pas sa vie våge livet. 2. gi (ta) på
akkord, -eur, -euse s. 1. en som tinger, pruter.
2. akkordarbeider(ske). -ise f. vare(r); méiée
blandingsgods; (fg.) blandet selskap, faire valoir
sa rose sine v.; fg. (ogs.) rose sig seiv.
marene [mar;] f. 1. gang; bevegelse, fart;
mettre en sette i g.; indicateur de la
des trains togtabell. 2. marsj (ogs. JO; X de
marsj-; (ogs.) mobil som gjør felttjeneste;
se force (4); battre (sonner) la slå (blåse) t.
avmarsj. 3. (op)tog; ouvrir (fermer) la åpne
(slutte) toget. 4. fg. gang, forløp, gjenge, ut
vikling, fremskritt; handle-, fremgangsmåte,
plan. 5. fot, spor. 6. (trappe)trin; pl. (ogs.)
trapp; dansante trin som er smalere i den
ene ende; gironnée vindeltrin. 7. stigbrett;
pedal (p. orgel, vev).
marché [marfe] m. 1. handel (som sluttes),
forretning, kjøp, salg; faire, conclure un
gjøre en h., gjøre en f.; faire son gjøre sine
innkjøp (seiv); aller, courir sur le de q. by
over en; fg. gå i veien for en; par-dessus le
fg. oven i kjøpet, attpå; ferme kjøp i fast
regning; se donné (1); bon god handel (forret
ning); godt kjøp, billig pris; (å) bon billig;
fg. lett; (å) meilleur billigere; étre quitte å
bon slippe billig (nogenlunde godt) fra det;
faire bon (de qc.) seige (n.) billig; fg. rutte
(med n.), ikke spare (n.); faire bon de son
corps (sa peau) våge sitt liv (skinn) for et godt
ord; avoir bon de q. gjøre det lett av m. en.
2. kontrakt, overenskomst; d’ouvrage byg
ningskontrakt; mettre å q. le åla main tilby
en å heve kontrakten; fg. sette en stolen for
døren. 3. torv(plass); marked; stapelplass;
couvert torvhall; aux bestiaux kutorv. 4.
marked, omsetning.
marchepied [marjopje] m. 1. (øverste) trin (t.
alter, trone); fotskammel (ogs. fg.); (kusks,
roers) fotbrett; vogntrin. 2. trappestige; fg.
(ogs.) middel (t. å komme i været). 3. & pert.
4. gangsti (langs elv). march|er [marr-] I. v.
1. trå; sur qc. tr. på n.; (ogs.) tr. i n., stadig
støte p. n.; sur les pas (el. traces) de q. tr. i
ens fotspor; sur le pied å q. (fg.) tr. en p.
tærne, fornærme en; sur les talons å q.
følge en i hælene. 2. gå (til fots); vandre, gå
frem(over), reise, ri(de), kjøre; fg. gå frem
(t. verks); sur les mains gå på h.; sur
les genoux krype p. kn.; aprés (fg.) ha rang
(næst)efter; å (fg.) gå frem til, strebe mot,
arbeide på: å la gloire, å son but; dans
la crainte de Dieu vandre i gudsfrykt; d’un
méme pas handle i innbyrdes forståelse, gå
frem eft. samme plan. 3. marsjere; X (ogs.)
rykke ut, dra frem; sous (les drapeaux de)
q. stå (tjene) und. en. 4. F gå med på, gå inn p.
5. (om ting) gå, bevege sig; kjøre; seile; være i
gang; (om apparat) virke; fg. (om en sak)
skride frem; gå godt (fremover), bli til n.;
ensemble (el. avec qc.) (kunne) forlikes, passe
sammen (med n.). 6. faire få (en) avsted; få t.
å lystre; sette i gang, drive (maskin); sette i
(god) gang, få t. å gå frem(over). 7. trå, stampe
(leire); valke (filt). 11. m. gang, bevegelse.
-eur, -euse I. s. 1. fotgjenger. 2. (m.) kvinne
jeger. 3. (f.) statistinne; F tøite. 11. a. gående;
pied gangfot; navire bon (mauvais) god
(dårlig) seiler.
marcott|age [markot-] m. formering v. av
legger. -e [-] f. avlegger. -er v. formere v. a.
mardi m. tirsdag; gras hvite t., fastelavns
tirsd.
mare [ma-r] f. (vann)pytt, lavt vann; dam;
pøl.
marécag|e [mareka-3] m. sump(egn), myr
(strekning), marsk, -eux a. myret, myr-, sump-;
gout muddersmak.
maréchal [mareJai], pl. -aux, m. 1. (ferrant)
beslag-, grovsmed. 2. (før) des écuries stall
mester. 3. grand du palais overhoffmarskalk.
4. X (de France) (fr.) marskalk, feltmarskalk;
se båton (3); des logis sersjant (i kavalleriet;
kvartermester); se fourrier. -at m. marskalk
verdighet. -e [-] f. marskalkinne. -erie [-ri] f.
beslagsmeds handverk.
marée [mare] f. 1. tidevann, ebbe og flod;
basse, descendante ebbe; haute, montante
flo; grande —springflod. 2. (frisk) saltvannsfisk;
se caréme (1).
marelle [maræl] f. jouer å la hoppe paradis.
marennes [maræn] f. østers (fra Marennes).
marey|eur [maræj-], -euse, s. fiskehandler,
-kone.
margar|ine f. (J° margarin.
marg|e [marg] f. rand, kant; marg; fg. (fritt)
spille-, råderum. -elle f. stenkant om brønn.
-er v. tvp. legge (ark) p. maskinen, -eur, -euse
s. typ. pålegger(ske), punkterer(ske), -inal, pl.
-aux, a. rand-, -iner v. forsyne m. randbemerk
ninger.
margot [margo] f. skravlebøtte; i F skjære.
margotin [margotæ] m. nøreved.
margouillet [marguje] & kaus.
margouillis [marguji] m. søle; ruskomsnusk;
fg. suppedas; mudder, spetakkel.
margrav|e [margra-v] s. markgreve-, -grevinne.
-iat [-ja] m. markgreveverdighet, -grevskap.
marguerite [margorit] f. 1. (før) perle. 2. $
(petite) tusenfryd; (grande) prestekrage;
jouer å la —, effeuiller la plukke bladene av
en blomst («han elsker av hjerte« osv.). 3. •&
kabellaring.
marguill|erie [margij|ri] f. 1. kirkevergestilling.
2. kirkes arkiv, -ier [-e] m. kirkeverge; -råds
medlem.
Mari m. (ekte)mann. mari|able [marj-] a.
gifteferdig, -age m. 1. ekteskap, giftermål; vielse;
bryllup; fg. forening; in extremis g. på døds
leiet; faire un forrette en vielse; stifte et
parti; faire un bon bli lykkelig gift; gjøre
et godt parti; (donner, prendre) en t. ekte.
2. (kort) mariage. -é a. & s. gift; (nouveau) —,
(nouvelle) -e nygift (mann, kone); brudgom,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
