Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - renoncement ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
réoccuper
296
renoncement
une være r. (å i); se faire une renonsere
sia* faire une svikte farve. -ement [-mÅ] ’
m. opgivelse (å av), avkall (å på); forsakelse; i
å (de) soi-méme selvfornekteise. -er v. 1. i
å gi avkall på, opgi, fråfalle; si sig løs fra, i
forsake; se pompe (I. 2); å soi-méme = i
se _ (se 3). 2. (kortspill) ikke bekjenne (farve).
3. _ (q., qc.) fornekte; —q. pour (son parent) i
ikke vedkjenne sig en som (slektning); se
(soi-méme) fornekte sig seiv, vise selvfornek
telse. -iation f. 1. frasigelse (å av), avkall (å
på). 2. rel. selvfornektelse.
renoncul|acées [r(o)nokyllase] f. pl. f ranun
kelfamilien. -e [-] f. f ranunkel.
renouée [ronwe] f. f tungress. renouement,
renoftment [r(o)numÅ] m. fornyelse (av for
bindelse, forbund), renouer [r(o)nwe] v. 1. knytte
(binde) igjen; fg. (ogs.) fornye, sette i stand
igjen; (amitié) fornye vennskapet. 2. binde
(sammen), knytte (sammen) (å med), ogs. fg.
renouvleau, pl. -x, [r(o)nuv-] m. var. -elable
[-la(-)bl] a. som kan fornyes. -eler [-le] v. fornye;
forynge, gjenoplive; begynne igjen: un pro
cés; gjeninnføre: une mode; sette i kratt
igjen: une loi; ses meubles koste sig
nye møbler; sa maison, son service ta nye
tjenestefolk; son attention atter anspenne
sin opmerksomhet; -é de optatt efter (tidligere
levende folk): une institution -ée des Grecs;
se fornyes; forynges; komme igjen; se
dans le souvenir de q. atter bringe sig i erindring
hos en. -ellement m. 1. fornyelse; de l’année
årsskifte; de la saison vårens komme. 2.
rel. gjenfødelse. 3. fornyelse, økning; de
zéle fornyet (øket) iver. 4. fornyelse, gjentagelse:
de væux (løfter). rénov|ateur [renov-], -atrice
s. & a. fornyer(ske); fornyende. -ation f. for
nyelse; forbedring.
renseign|é [rÅsæN-] a. (bien) vel under
rettet; som inneholder gode oplysninger. -ement
[-mÅ] m. oplysning, underretning; aller aux
(el. prendre des) -s søke (få) oplysninger, rett
ledning. -er v. 1. qc. å q. igjen lære en n.
2. q. gi en oplysning, underrette en (sur
om); se skaffe sig oplysning, rettledning.
rentamer [rÅtame] v. igjen ta hull på; fg.
igjen ta fatt på (begynne, innlede).
rent|e [rÅ-t] f. 1. årlig inntekt (av kapital);
pl. renter, rentepenger; 5000 livres de 5000
francs i årl. innt., om året. 2. (viagere, å
fonds perdu) livrente. 3. (sur l’Etat) stats
gjeld(s-bevis); statspapir(er), -obligasjon(er). -é
a. (bien) velstående. -er1 v. sikre (arhge)
inntekter, sette fast en kapital (livrente) for:
un hflpital.
renter2 [rÅte] v. forføtte, strikke på (strømpe).
rent|ier [rÅt-], -iére s. 1. eier av (stats)-
obligasjoner. 2. viager pers. som har en
livrente. 3. pers. som lever av sine midler (renter),
rentier.
rentoil|age [rÅtwal-] m. forsyning m. nytt
lerret; overføring (av maleri) p. nytt 1. -er v.
sette nytt 1. på; overføre p. nytt 1.; F se
komme sig igjen. . . .
rentralner [rÅtræne] v. dra (rive) m. sig igjen.
ren|traire [rÅ|træ-r] v. sy (sammen) m. usynlige
sting; stoppe (så det ikke ses), -traiture [-træty-r]
f. sying m. usynl. st.; stopping.
rentrant [rÅtrÅ] a. inngående, -bøid; (om
kurve) lukket.
rentray|age [rÅtræj-] m. sammensying. -eur,
-euse s. & a. (arbeider) som syr sammen, stopper.
rentr|é [rÅtr-] a. dyptliggende, innfallen; (om
sykdom) som har slått inn; (om vrede) innett.
-ée f. 1. tilbakekomst, hjemkomst; rettsfor
handlingers begynnelse (eft. ferie); (teaters)
åpning (eft. f.); (skuespillers) gjenoptreden;
faire sa optre(de) igjen; des classes skolens
begynnelse (eft. ferie). 2. innkomst, -kassering
(av skatter, penger); d’une difficile vanskelig
å inndrive (få inn). 3. innkjøring (av avling).
-er v. (se ogs. rentrant, rentré) 1. komme (gå,
tre, rykke, kjøre, ri, seile) inn igjen; trenge inn
igjen; komme (vende) tilbake, hjem; trede
sammen, begynne igjen (eft. ferie); (om skue
spiller) (au théåtre) optre igjen; les jambes
me -ent dans le corps jeg kan knapt sta pa
benene; faire få (til å gå) inn (hjem) igjen;
stikke inn igjen (sign. 2 og 4). 2. fg. en, dans
komme i (en stilling el. tilstand) igjen: en
fonction, en fureur; få igjen, tilbake; dans
son bien, dans ses droits; dans ses déboursés
få sine utlagte penger tilbake; en soi (méme)
gå i sig seiv; dans son sujet vende tilbake
t. sitt emne; faire en, dans bringe igjen i
(en stilling, tilstand). 3. dans gå inn under,
høre med til: le second article -e dans le premier.
4. (om penger) komme inn, bli innbetalt; faire —•
drive inn. 5. £ falle inn. 6. (om sykdom, farve)
slå inn. 7. (qc.) få (ta) inn, få i hus, kjøre
(avlingen) inn; ses larmes holde tårene tilbake.
renverslant [rÅværs-] a. forbausende; stor
artet. -e [-] f. å la baklengs, bakover, -é
a. 1. omvendt (ogs. & i); m. bunnen i været;
fg. omvendt, bakvendt: le monde —. 2. i uorden,
forstvrret; fg. forfjamset, forbauset, forferdet.
3. veltet; (om)styrtet, kullkastet; kastet (bøid)
tilbake; liggende p. ryggen; hellende, skrå.
-ement [-omÅ] m. 1. omvending (ogs. ty & £)’,
omstilling"(av ord), inversjon; det a stenge av
(dampen); & omslag (av vinden); de la
marée strømkantring. 2. det a kaste hulter t.
bulter, uorden, forstyrrelse, opstyr; de la
tete, d’esprit, de l’esprit (sinns)forvirnng. 3.
velting; (om)styrtning, kullkasting; ødeleggelse,
tilintetgjørelse. -er v. (se ogs. -ant, -e) 1. vende
om, snu op ned på; sette i omvendt orden,
bytte om; $ vende (en brøk, et forhold) om;
la vapeur, la marche stenge av for dampen.
2. kaste hulter t. bulter, bringe i uorden, for
stvrre; fg. (ogs.) forbause; l’esprit, la cervelle,
å q. gjøre en ør, skrullet. 3. velte, (om)styrte,
(kull)kaste; fg. styrte (hersker, ministerium),
ødelegge, tilintetgjøre; rydde (hindring) av veien.
4. velte, falle (dette) over ende; * la marée
-e strømmen kantrer. 5. se vendes om; velte,
falle over ende, gå bakover; legge (kaste, bøie)
sig tilbake; kaste hv. omkull; bli forvirret
(skrullet, ør, fortumlet); gå t. grunne; se en
arriére kaste (el. bøie) sig bakover; X se
(sur) trekke sig hodekulls tilbake (mot, til).
renlvoi [rÅjvwa] m. 1. tilbakesending; voiture
de (tom) returvogn. 2. hjemsending; (hjem)-
permittering (av tropper). 3. avskjedigelse; vrak
ing. 4. tilbakekasting (av lyd, varme, lys). 5.
opstøt (fra maven). 6. (saks) henvisnmg (t.
domstol); (lovforslags) henv. (aux bureaux t.
utvalget). 7. (i bok) henvisning (t. et annet
sted); anmerkning, note; henvisningstegn; <T
gjentagelses-, repetisjonstegn. 8. ut-, opsettelse
(t. en senere tid), -voyer [-vwaje] v. 1. sende
tilbake; å la Chambre gjenvelge (stortings
mann); å l’abc beskylde for grov uvidenhet.
2. sende tilbake; (dans les foyers) sende
hjem, X permittere. 3. sende bort, la gå; avvise;
avskjedige; forskyte; bien loin avvise kort
(hånlig); q. å ses affaires be en passe sig
seiv. 4. kaste tilbake (ogs. lyd, varme, lys);
se qc. kaste til hv. n.; se des reproches
rette bebreidelser mot hv. 5. (q., qc.) å
henvise (en, n.) til; overlate (n.) til (en, ens
avgjørelse); å I’examen des bureaux la (lov
forslag) gå til et utvalg (komité). 6. jur.
(absous), des fins de la plainte frikjenne,
-finne; devant une cour henvise t. en domstol;
• —q.de sa plainte avvise en klage; les parties
i å se pourvoir avvise saken (p. grunn av inkom
; petanse). 7. tillegge, gi (æren for n.). 8. regne
> (å til). 9. ut-, opsette (n.); henvise (en t. en
r sciicrc tid.).
; réoccup|ation [reokyp-] f. fornyet besettelse
. (av et sted), -er v. besette igjen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
