Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - réorganisateur ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
repliement
297
réorganisateur
réorganis|ateur [reorganis-], -atrice s. & a.
omordner, reorganisator; omordnende. -ation f.
omordning, -er v. gjen-, omordne.
repaire [r(o)pæ-r] m. 1. tilhold(ssted), smutt
hull, tyvereiri (røver)kule. 2. tilhold, leie, hi (for
ville dyr). 3. ekskrementer (av ulv, hare. osv.).
4. = repére.
repaltre [r(o)pæ-tr] v. (se ogs. repu) mette,
nære, fø; f6re (de med); fg. (ogs.) opholde (de
me(l); ses yeux, ses regards de fryde sig ved,
nyte (synet av); se de nære sig med; fg.
(ogs.) fylle sig (sin ånd) med, gå op i; fryde
sig ved, sette sin glede i; se de vent, de
fumée fylle (nære) sig m. illusjoner.
répand|re [repÅ-d|r] v. 1. gyte, helle (sur pa,
over); utgyte, -øse: le sang, des larmes;
Spille: _ du vin, du sel; son cceur, son
åme utøse sitt hjerte, åpne sin sjel. 2. utbre,
spre (ut); de l’argent øse ut penger. 3. se
(ut)gytes, utøses (ogs. fg.); gå til spille;
utgyte sig (ogs. fg.); bre (spre) sig; il s’est -du
que det er kommet ut det rykte at; se au
dehors vise sig i det ytre; se (dans le monde)
gå meget ut, delta meget i selskapslivet; se
en (louanges, invectives) utgyte sig i, komme
med mange (lovtaler, skjellsord), -u part. & a.
utgytt, -øst (osv., se -dre); utbredt, almmdehg;
(om pers.) (fort) som kommer (meget) ut
(i selskap, blandt folk).
repapilloter [ropapijote} sette nye papilj otter
i; F gjøre til gode venner igjen; se bli venner
(igjen); komme sig op igjen.
reparable [repara(-)bl] a. som kan settes i
stand; oprettelig.
reparaltre [r(o)paræ-tr] v. vise sig (komme
(t. syne) igjen.
répar|ateur, -atrice I. s. istandsetter, gjen
opretter; (om Kristus) forsoner; se tort (2).
11. a. som gjenopretter, -reiser; styrkende.
-ation f. 1. istandsetting, bøting, reparasjon.
2. forfriskning, styrkelse, styrk(n)ing. 3. (æres)-
opreisning (de for); faire gi opr. 4. jur. -s
civiles skadebot, -er v. 1. sette i stand, bøte,
reparere; pusse (støpte saker). 2. styrke, for
friske; ses forces styrke (forfriske) sig. 3.
få p. fote igjen, (gjen)oprette, bøte på; gjøre
(feil) god igjen; se temps (1).
reparler [r(o)parle] v. tale igjen (de om);
se tales ved igjen; bli kjent m. hv. igjen.
repart|ie [r(o)part-] f. (kvikt, treffende) svar
avoir des -s spirituelles (kunne) gi åndrike sv.;
avoir la prompte ikke være forlegen for
svar. -ir v. 1. reise (gå) bort igjen. 2. svare
(kvikt), svare igjen, répartir [reparti-r] v. for
dele. réparti|teur, -trice s. (& a.) (en) som
fordeler, skifter ut; (commissaire) medlem
av (skatte)ligningsnevnd. -tion f. fordeling; ut
skifting, -ligning.
repas [r(o)pA] m. 1. måltid; faire un
holde m.; son est le diner middagen er hans
eneste m.; de brebis tørt m. (ut. drikke).
2. fest(måltid), lag; prié gjestebud, middags
selskap. ,
repass|age [r(o)pAS-] m. 1. (d’une nviére)
det å sette over (elv), overferjing. 2. raking
(m. rive). 3. sliping, bryning, stryking (av kniv).
4. stryking (av tøi). 5. det å trekke op (klokke).
-er v. 1. gå (reise, dra, komme) forbi igjen;
passer et gå frem og tilbake; devant
gå forbi igjen; par le méme cheniin gå den
samme v. tilbake. 2. igjen gå (reise, dra, sette)
over (n.); fg. gjennemgå, -leve (i tanken);
gjennemgå, -lese, -se; lese over på, høre sig i.
3. q sette (ferje) en over igjen; qc. sur
føre (stryke) over n. (igjen); la lime sur
file av (ogs. fg.). 4. glatthøvle; slipe, bryne,
stryke (kniv, tøi); rake (m. rive); trekke (op)
(ur); steke op. 5. F pryle op, gjennemhegle;
plyndre, blanke, -eur m. sliper, polerer; osv.
-euse f. 1. strykekone, -pike. 2. strykemaskin,
pressecylinder.
repaver [r(o)pave] v. brolegge igjen; legge
om (stensetnifig). .
repécher [r(o)pæj"G] v. fiske igjen; fiske op,
trekke op (av vannet); fg. hjelpe (ut av knipen);
F få fingrer i (igjen). , . . ,
relpeindre [r(o)|pæ-dr] v. male igjen, male
op, over; friske "op (maleri); fg. skildre igjen;
friske op (hendelse). -peint [-pæ] m. om-, over
malt sted (i maleri). ,;,’..
repenser [r(o)pÅse] v. å tenke igjen pa,
tenke (nøiere) over.
repentlant [r(o)pÅt-] a. & s. angrende, anger
full; étre de angre, -i a. & s. angerfull, bot
ferdig; R-es, Filles -es magdalenestiftelse. -ir
I. v. se angre, trege (de qc. n.) 11. m. 1. (ogs.
pl.) anger. 2. spor av ommaling (i malen). 3. pl.
hengekrøller. , „
repercer [r(o)pærse] v. gjennembore, -hulle
réperlcussion [repær|kysjo] f., (fysikk) til
bakestøt, -kasting, -cuter [-kyte] v. kaste (lyd,
varme) tilbake. . .
reperdre [r(Q)pærdr] v. tape (miste) igjen,
se gå sig, fare vill igjen.
relpére [r(o)pæ-r] m. (point de) merke
(som en setter p. en ting for a finne igjen et
visst punkt, p. møbelstykker for å vise hyor
ledes de settes sammen); fg. holdepunkt. -pérer
[-pere] v. sette merke(r) på; (fg.) bh var, ta
016
répertoire [repærtwa-r] m. fortegnelse, sam
ling, (sak)register; repertoar.
répétlailler [-Aje] v. stadig gjenta, -erv. 1.
gjenta, si igjen; si efter; bringe (ytring) videre;
ne pas se le faire (deux fois) ikke la sig det
si 2 ganger; (om ur) (les heures, les quarts)
repetere. 2. gjennemgå (igjen), repetere; lese
lekser med, manudusere (elev); holde repeti
sjonsøvelser; holde prøve på, innstudere. 3.
gjenta, gjøre igjen; avspeile: l’eau -ait son
image. 4. jur. kreve tilbake. 5. se gjentas;
menta sig seiv, fortelle det samme flere ganger;
gjenta sig, hende flere ganger; avspeile sig;
te— qc. si n. til sig seiv (el. hv.) flere ganger.
-iteur [-ito-r] m. (& a.) 1. (maltre) under
lærer, tilsynshavende lærer (v. høiere skole).
2. repetent, manuduktør, -ition f. 1. gjentagelse
(i ord el. gjerning); montre, fusil å repeterar,
-gevær. 2. (time til) lekselesing; manuduksjon;
donner des -s å (un éléve) gjennemgå lekser med,
manudusere. 3. (teater) prøve (de på). 4. (i
kunst) originalkopi. 5. jur. tilbakefordrmg.
repeupllement [r(o)p6pl|pmÅ] m. det a betolke
igjen; forsyning m. ny yngel (dyrebestand);
ny (skog)planting. -er v. befolke igjen; forsyne
m. ny yngel (dyrebestand); plante til igjem
repic [r(o)pik] m. nitti (point i piket); faire
få 90; fg. faire q. (et capot) ha overtaket
over en; stoppe munnen p. en.
repiqu|age [r(o)pik-] m. 1. utplanting. 2. ut
bedring (av brolegning). -er v. 1. stikke igjen
(sying)! 2. plante ut. 3. hakke op; reparere
(brolegning, vei). , .
répit [repi] m. frist, utsettelse, henstand; fg.
ne pas laisser de å q. ikke la en ha ro.
replacer [r(o)plase] v. sette (p. plass) igjen;
gi (skaffe) tjeneste (ansettelse) igjen; se
(ogs.) komme i plass (embede) igjen.
replanter [r(o)plÅte] v. plante igjen, omplante;
plante til igjen. . . .
replåtrlage [roplAtr-] m. overgipsing; fg.
besmykkelse, skalkeskjul; lappverk (darhg tor
lik, halv forsoning), -er v. overgipse; fg., pynte
på, slette over, dekke over (feil).
repllet [r(o)pl-], -éte a. fyldig, trivelig, réple
tion [replesj’3] f. overfylling (m. mat); tedme,
godt hold; blodrikdom. , , -
repli [r(o)pli] m. 1. (dobbelt) fold, legg, rynke
(i hud); faire un legge et legg (a på). 2. tg.
lønnkrok. 3. bukt(ning), tvinning, -ement L-mAj
m. sammenfolding; tilbaketrekking (av tropper),
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
