Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - représaille ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
représaille 299 reserve
«ta sig i det»; begynne igjen; (om sår) gro;
se å la vie (å l’espérance) få lyst t. å leve
(begynne å håpe) igjen; s’y begynne forfra
igjen.
représaille. [r(o)prezA(-)j] f. (mest pl.) repre
salier, gjengjeld (for ondt), motforholdsregler;
user de -s gjøre like for like.
representant [r(o)prezÅt-], -ante I. s. repre
sentant, stedfortreder; tillitsmann; (du peu
ple) folkerepresentant, stortingsmann. 11. a.
representerende. -atif a. 1. (de qc.) som gir
en forestilling (om n.), som representerer (n.).
2. (i politikk) representativ, -ation f. 1. frem
visning, forevisning. 2. (sanse-, fantasi)fore
stilling (de om). 3. fremføring, gjengivelse,
skildring; teat. forestilling, opførelse. 4. billede,
tegn, symbol (de på); (tom) paradelikkiste.
5. forestilling, (høflig) innsigelse: faire des -s
å q. 6. standsmessig optreden, representasjon;
étre en optre(de) standsmessig, representere.
7. verdighet (i vesen), statelig ytre. 8. jur.
det å gå inn i en avdøds rettigheter. 9. repre
sentasjon, optreden p. en annens (andres)
vegne; (nationale) folkerepresentasjon, -er
v. 1. atter freinstille, atter forestille (en pers.
for en annen); (frem-, fore)vise (igjen); se
vise sig igjen (devant, å for); møte (for retten).
2. frem-, forestille (for tanken); se qc. fore
stille (tenke) sig n. 3. fremføre, -stille (i ord
el. billede), gjengi; skildre; (om billede, teater
dekorasjon) forestille; opføre (skuespill). 4. være
et billede (tegn, symbol) på, representere;
minne om, fremkalle billedet av. 5. forestille,
foreholde (en n.). 6. optre(de) (standsmessig, m.
verdighet), representere. 7. q. være i ens
sted, handle p. ens vegne, representere en.
répress|if [repræs-] a. hemmende, innskren
kende; loi -ve forebyggende lov, straffelov.
-ion f. undertrykkelse, hemning. réprim]ande
[-Å-d] f. irettesettelse, tilrettevisning, skrape,
-ander [-Åde] v. irettesette, gi en skrape (sur,
de for), -er v. holde (trenge) tilbake, holde
styr på, legge band på; hemme, undertrykke,
dempe, stanse; straffe.
reprislf_r(o)pri] a. & m. (tidligere) straffet
(pers.). repris|e [r(o)pri-z] f. 1. tilbakeerobring;
& tilbakeerobret skib; jur. forlodds part (for
hver ektefelle v. utskifting av fellesbo). 2.
gjentagelse; å plusieurs -s gang på gang. 3. «J
-gjentagelse, reprise; (points de) repetisjons
tegn. 4. gjenoptagelse, fortsettelse (eft. av
brytelse; teat. gjenopførelse, reprise. 5. stopping
(p. tøi); reparasjon (av mur); en sous-æuvre
rep. av underdel av mur, underbygging, -er v.
stoppe, lappe, -euse f. stoppe-, lappekone.
i/ réprob|ateur [reprob-], -atrice a. misbilligende,
dadlende. -ation f. misbilligelse, daddel; klander,
vraking, fordømmelse.
reproch|e [r(o)prof] m. 1. bebreidelse, daddel
(de qc. for n.); étre å l’abri de, étre sans
v. daddelfri. 2. pl. jur. innvendinger, innsigelse
(mot vidner). -er v. 1. bebreide, laste, skjenne på,
la (en) høre (n.), ikke unne (en n.); å q.
un bienfait, des services minne en om en vel
gjern., tjenester (man hardgjort ham); les
morceaux å q. la en høre hvor meget han spiser,
ikke unne en maten; se tout ikke unne sig
seiv noget. 2. jur. gjøre innsigelse imot, forkaste
(vidne).
reproduc|teur [r(o)prodyk-], -trice a. (& m.)
reproduksjons-; (animal) avlsdyr, -tibilité f.
forplantningsevne, -tible a. som kan frembringes
igjen (el. forplantes). -tif a. reproduktiv, frukt
bar; forplantnings-. -tion f. i. reproduksjon;
forplantning; lem som er vokset ut igjen. 2.
gjengivelse (av billede), reproduksjon; etter
trykk; fg. (tro) efterligning. 3. gjentagelse,
fornyet fremkomst. reproduire [r(o)prodxri-r] v.
1. frembringe, reprodusere; forplante. 2. gjengi,
reprodusere (billede); efter-, avtrykke, opta (n.
tidligere trykt); fg. efterligne. 3. gjenta, atter
komme frem med. 4. se vokse frem (ut)
igjen; forplante sig; vise sig igjen.
réprouv|able [repruv-] a. forkastelig, -é m.
1. rel. fordømt; visage de uhyggelig ansikt.
2. en utstøtt, paria; ryggesløs pers., ukjure.
-er v. forkaste, misbillige; rel. forstøte, for
dømme.
reprouver [r(o)pruve] v. bevise igjen.
reps [ræps] m. rips (tøi).
reptile [ræptil] m. kryp, orm; krypdyr; fg.
lav (krypende) pers.
repu [r(o)py] part. (av repaltre) & a. mettet;
gjødd, mett; fg. (ogs.) fylt, næret, tilfredsstillet
(de med).
républijcain [repybli|kæ] I. a. republikansk.
11. s. republikaner. -canisme [-kanism] m. repu
blikansk sinnelag (el. regjeringsform). -que [-k]
f. 1. stat. 2. republikk, fristat; la des lettres
den lærde verden.
répudfiation [repyd-] f. forskyting (av hustru);
frasigelse (av arv), -ier v. forskyte (hustru);
frasi sig (arv); opgi, forkaste.
répugn|ance [repyN-] f. motbydelighet, avsky,
uvilje, ulyst, -ant a. motbydelig, -er v. 1.
å qc. ha motbydelighet (avsky) for, ha ulyst
til. 2. (å q.) vekke motbydelighet (hos en),
være (en) imot; være motbydelig, by (en)
imot; il me -e de det er mig imot å.
répulluler [repy(l)lyle] v. formere sig igjen
(tilta) sterkt.
répuls|if [repyls-] a. tilbake-, frastøtende (ogs.
fg.). -ion f. frastøting; fg. avsky, motbydelighet.
réput|ation [repyt-] f. rykte, anseelse, gjetord,
navn; étre en bonne ha et godt navn, være
godt ansett, gjæv; avoir la (une) de ha ord
for. -é a. ansett, aktet. -er v. anse for, holde for.
requér|ant [r(o)ker-] a., jur. ansøkende; an
søker. -ir v. (se ogs. requis) 1. hente (en);
tilkalle. 2. anmode, ansøke (en); gi påbud
(pålegg) om (de). 3. be (ansøke) om; kreve,
fordre; utkreve; rekvirere; jur. (ogs.) begjære,
søke om; gjøre påstand, requéte [r(o)kæ-t]
f. 1. anmodning, bønn; å la de p. anm. av.
2. jur. andragende, krav, søknad; bønnskrift;
maitre des -s referent (i fr. statsråd).
’ requiem [rekqi(j)æm] m. rekviem, bønn for
avdøde; messe de sjelemesse; F visage,
face, air de blekt (ynkelig) ansikt.
requin [r(o)kæ] m. 3t hai
requinquer [r(o)kæke] v. pynte, stase op,
spjåkeTut; F se komme sig.
requis [r(o)ki] I. part. (av requérir). 11. a.
påkrevd, nødvendig. réquisi|tion [rekizi-] f. 1.
utskrivning, rekvisisjon (av tropper, proviant,
materiell). 2. jur. andragende, begjæring, -toire
m. jur. (aktors) anklage(skrift); fg. synderegister.
rescind|er [ræ(s)sæd-] v., jur. opheve, annullere.
rescision [ræ(s)sizjo] f. 1. jur. ophevelse, annul
lering. 2. f bortskjæring.
rescousse [ræskus] f. å la til hjelp! aller
(venir) å la (de q.) komme (en) til h.
rescr|iption [ræskr|ipsjo] f. 1. anvisning (t.
utbetaling). 2. statsgjeldsbevis (i Frankrike
1795). -it m. påbud, forskrift, forordning,
reskript; (pavelig) brev.
réseau [rezo] m. (lite) nett, garn; fg. om
nett av veier, kanaler, osv.; "£&s>.
réséda [rezeda] m. <?> reseda.
réservjation [rezærv-] f. forbehold; baktanke.
-e [-] f. 1. reservering, undtagelse; forbehold;
faire ses -s ta forbeh.; å la de med undt.
av; å la que når undtas at; de reserve-;
commerce de spekulasjonshandel; en i
behold (reserve); mettre (de l’argent) en
legge (penger) t. side; sans ut. undt.; ut.
forbeh.; uforbeholden(t), übetinget, åpen(t);
sous toute(s) -(s) med alt forbeh. 2. tilbake
holdenhet; se tenir sur la være tilbakehol
den(de); være p. sin post (forsiktig), se sig for.
3. X reserve (-korps); forsterkning(s-mannskap).
4. f reservefond, -é a. & s. tilbakeholden(de),
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
