Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - souvent ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
souvent 331 square
det skal De komme t. å angre på; rel. ne vous
-ez pas de nos offenses tilregn oss ikke våre
synder! 2. (upers.) il me (lui etc.) -ient de jeg
(han osv.) husker! s’il m’en -ient bien om jeg
husker rett. 11. m. 1. erindring, minne (hukom
melse; det man husker; minnegåve); (en)
de (til) minne om; (i brevstil) des -s tres aim
ables de q. en vennlig hilsen fra en; veuillez
me rappeler au bon de tør jeg be Dem hilse
(N. N.). 2. notisbok.
souvent [suvÅ] av. titt, ofte; le plus som
oftest, i regelen; moins -s ikke så titt, sjeldnere;
F plus (que) aldri i verden.
souverain [suvræ] I. a. 1. høiest, størst;
ypperst, makeløs; overordentlig; mépris
dyp(este) forakt. 2. høiest (i makt, myndighet);
uinnskrenket, uavhengig, suveren; cour -e
høiesterett; iugement høiesterettsdom. 11. s.
1. hersker(inne), (stats)overhode, (selvstendig)
fyrste, -inne, suveren. 2. (m.) sovereign (eng.
mynt). souveraine|ment [suvræn-] av. 1. i
høieste grad, overmåte. 2. som (ene)hersker,
uinnskrenket; jur. i siste instans, -té f. øverste
makt, overherredømme; (uinnskrenket) her
skermakt, suverenitet.
soyeux [swajø] a. silkeaktig; silkebløt; silke-;
fg. elskverdig, innsmigrende.
spaci|eux [spasj-] a. rummelig, stor. -eusement
av. rummelig; étre loge ha en rummelig lei
lighet.
spadassin [spadasæ] m. slagsbror, duellant;
leiet banditt.
spadUle [spadi(-)j] f. spadilje (spar ess i
I’hombre).
spahi [spai] m. spahi (arabisk rytter i fr. hær).
spalt m. I. flusspat. 11. jordbek.
sparadrap [sparadra(p)] m. heftplaster.
spart|e [spart] m. fy sparto(gress). -erie [-ori]
f. spartofletning, -vare.
spartiate [sparsjat] a. spartansk; S- s. sparta
ner.
spasm|e [spasm] m. f krampe, -odique
[-odik] a. krampaktig; croup falsk strupe
hoste.
spath [spat] m. J 5 spat; fluor flusspat.
spatule [spatyl] f. 1. spatel. 2. skjegås.
spécial [spesjal], pl. -aux, a. 1. særlig, spe
siell; obus gassgranat. 2. (ogs. f.) -e, (classe
de) mathématiques -es (gymnasie)klasse for
høiere matematikk. 3. homme spesialist,
fagmann, -iser v. 1. spesialisere. 2. se bli
spesialist, -iste s. spesialist, fagmann; (médecin)
(læge som er) s. -ité f. 1. det særlige, særlig
karakter (av n.). 2. særfag, spesialitet. 3. (fabri
kasjons-, handels)spesialitet; de fabrika
sjon av (el. handel med) en spesialitet, spécieux
[spesjø] I. a. som ser godt (riktig, sant) ut,
bestikkende, skuffende; raison -se skinngrunn.
11. m. det som tar sig godt ut, blendende; (det
ytre) skinn. spécif|ication [spesif-] f. opregning
av (opgave over) enkeltheter, spesifisering
-ier v. opgi enkeltvis, spesifisere, -ique I. a.
særegen, eiendommelig, spesifikk; poids sp.
vekt. 11. m. middel mot en bestemt sykdom;
(ogs.) universalmiddel, spécimen [spesimæn] m.
prøve, eksemplar; (livraison) prøvehefte,
-nummer.
spect|acle [spækt|akl] m. 1. syn, skue; se
donner en stille sig t„. skue; étre en (å
tout le monde) v. utsaft for alles blikk (el.
kritikk); servir de være en skive for alles
spott. 2. skuespill; forestilling; aller au gå
i teatret; courir les -s gå meget i t. 3. (skue
spils) utstyr; piece å (grand) utstyrsstykke.
-ateur, -atrice s. tilskuer, iakttager, øienvidne;
pl. (ogs.) publikum. spectr|al [spæktr-], -aux a.
1. spøkelseaktig. 2. opt. spektral-: analyse -e.
-e [-] m. 1. spøkelse; fg. (ogs.) skremsel. 2. opt.
spektrum.
spéculaire [spekylæ-r] a. speil-; J$ fer
ernglans; pierre marieglass.
spécul|atif [spekyl-] I. a. spekulativ, teoretisk.
11. s. spekulativt hode, teoretiker. -ation f.
1. (teoretisk) forskning, spekulasjon; teori. 2.
(børs)spekulasjon; faire des -s spekulere (sur
i), -er v. 1. grunde (gruble) (sur over). 2. f
spekulere (sur i), ogs. fg.
speculum, spéculum [spekylom] m. f speil.
speech [spitj] m. (leilighets)tale.
spencer [spæsæ-r] m. spenser (jakke, trøie).
spergule [spærgyl] f. $ linbendel.
sperma ceti [spærmaseti] m. hvalrav, sperma
sett, sperme [spærm] m. 1. sæd (av mennesker
og dyr). 2. de baleine = sperma ceti.
sphére [sfæ-r] f. 1. -ty kule. 2. j (céleste)
himmelkule, -hvelv. 3. (jord)globus; (armil
laire) himmelglobus. 4. fg. sfære, (virke-, kunn
skaps)krets, (åndelig) horisont, område, felt;
sortir de sa gå ut over grensene for sitt
naturlige omr. sphér|icité [sfer|isite] f. kuleform,
runding, -ique a. kuleformet, -rund; ty sfærisk.
sphéro|i"dal [sfero|idal], pl. -aux, a. kulelignende,
nesten kuleformet. -ide [-i(-)d] m. ty sfæroide.
-métre m. sfærometer, kulemåler.
sphinx [sfæ-ks] m. sfinks (myth. & fg.); &
nattfivreld.
spic [spik] m. $> lavendel.
spinal, pl. -aux, a. f rygg(rads)-.
spinos|isme [spinoz-] m. Spinozas filosofi.
-iste s. tilhenger av Spinozas filosofi.
spir|al, pl. -aux, a. spiralformet, spiral-.
-ale f. spiral(linje); en spiralformet; escalier
en vindeltrapp, spire [spir] f. 1. (tour de)
(enkelt) spiralomdreining. 2. vindinger (p.
sneglehus).
spirée [spire] f. fy mjødurt, spirea.
spirit|e [spirit] s. & a. spiritist(isk). -isme m.
spiritisme, -iste s. & a. spiritist(isk). spiritual|isa
tion [spiritual-] f. det å gjøre åndelig; åndelig
fortolkning. -iser v. gi ånd (sjel); gjøre åndelig,
gi en åndelig retning (karakter); fortolke ånde
lig, -isme m. spiritualisme. -iste s. & a. spiritu
alistisk), -ité f. 1. ånd(el)ighet. 2. religiøst
åndsliv; livre de religiøs bok. spirit|uel I.
a. 1. ånd(el)ig, ulegemlig. 2. åndelig (mots.
verdslig el. sanselig); religiøs; pére sjele
sorger, skriftefar; concert religiøs konsert,
kirkekonsert. 3. sinnbilledlig, allegorisk. 4. ånd
rik, -full: réponse, physionomie, femme -le.
11. m. det åndelige; åndelig (geistlig) makt (el.
virksomhet). -eux a. & m. spirituøs, sterk
berusende (drikk).
spleen [splin] m. spleen, livslede.
splend|eur [splÅd-] f. (lys-, stråle)glans; fg.
(ogs.) prakt; navnkundighet, ære. -ide [-i(-)d] a.
glimrende; praktfull, overdådig.
splén|ique a. f milt-, -ite f. miltbetendelse.
spoli|ateur [spolj-], -atrice s. & a. plyndrer
(ske), ransmann; plyndrende, røversk. -ation f.
berøvelse, tilvendelse; plyndring, ran. -er v.
røve fra (m. svik el. vold); gjøre urett mot,
narre (for n.); q. de qc. røve (rane, narre)
n. fra en.
spondjaiique [spodjaik] a., spondeisk. -ée m.,
spondé.
spongieux [spogjø] a. svampaktig, svampet.
spontane [spatane] a. 1. av egen drift, fri
villig, uvilkårlig, spontan. 2. (som skjer) av
sig seiv, naturlig, spontan. 3. fy viltvoksende
-ité f; frivillighet, selvbestemmelse, spontanitet.
sporadique [sporadik] a. enkeltvis, spredt,
sporadisk, spore [spo-r] f. (lønboplantes) spore.
sport [spo-r] m. idrett, sport. sports|man
[sports|man], pl. -men [-mæn], m. idretts
sportsmann. sportif [sportif] a. sports-, idretts-.
spumeux [spymø] a. skumaktig; skummende.
sputation [spytAsjo] f. spytting.
squale [skwal] m. & hai.
squameux [skwamø] a. skjellformet; skjellet,
skjelldekt.
square [skwæ-r, skwa-r] m. (have)anlegg (på
offentlig plass).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
