Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - T ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T 339 taille
T
T, t m. I. [te] el. [to] t (bokstav); T = titre,
tome, (f) traite. 11. T [te] T-form; T-formet
redskap; se té.
f pr. se te, tu (I).
ta pr. se ton.
ta, ta, ta int. prat! tull!
taba|c [taba] m. 1. tobakk (ogs. plante);
en corde rulltob.; å furner, å priser røke-,
snustob.; prendre du snuse. 2. pl. (statens)
tobakksfabrikk; tobakksmonopol. 3. F knipe,
klemme; fourrer (tomber) dans le sette
(komme) i klemme. 4. F pryl; il y aura du
det vil vanke (pryl); passer å pryle,
mishandle; passage å rundjuling, -gie [~3i]
f. røkerum; tobakkskneipe; kasse m. røkesaker.
-tiére [-tjæ-r] f. snus(tobakks)dåse; fusil å
munnladningsgevær som er gjort om til bak
ladningsgev.; (fenétre, chassis å) (skrått)
takvindu.
tabernacle [tabærna(-)kl] m. 1. bibl. hytte,
telt; fete des -s løvsalsfest; le du Seigneur,
le T- tabernaklet; fg. les -s éternels de evige
boliger. 2. skap til monstransen; fg. helligdom,
hellig ting.
tablature [tablatyr] f. tabulatur; fg. donner
de la å q. volde en bryderi. tabl|e [ta(-)bl]
f. 1. bord; å coulisses, å rallonges uttrekksb.;
å ouvrage sybord; -s parlantes (spiritistisk)
bordbanking; -s tournantes (spir.) borddans. 2.
(spise)bord; taffel; måltid, mat, kost; (bord)-
gjester, (middags)selskap; se hete (1); dresser,
mettre la dekke bord(et); å ved bordet;
til bords; étre å sitte t. bords; sortir (se
lever) de —, quitter la gå fra bordet, være
ferdig med å spise; aimer la • like å leve godt;
avoir la et le logement (kost og losji) chez
q.; tenir ha ofte (middags)gjester; sitte lenge
t. bords; tenir ouverte holde åpent b.; vivre
å la méme (pleie å) spise sammen. 3. rel.
d’autel alterbord; de communion, sainte
Herrens bord. 4. (spille)bord; de billard
biljard(bord). 5. flate; (ambolts) bane; basseng
(i saltverk); geog. (berg)flate; la montagne de
la T- Taffelberget; la baie de la T- Taffelbay;
«T (d’harmonie) sangbunn; (fiolin)lokk. 6.
tavle, plate: de marbre; la loi des Douze
T-s de 12 tavlers lover (h. romerne); les -s
de la loi, de I’alliance lovens tavler (h. jødene);
se attente (1); rase tom tavle (ut. innskrift);
fg. übeskrevet blad; faire rase rive alt ned,
bryte m. fortiden, gjøre rent bord; faire rase
de qc. utslette ethvert spor av, fullstendig bryte
med n. 7. liste, fortegnelse, tavle, tabell;
des matiéres innholdsliste; généalogique stam
tavle; pythagorique, de Pythagore den lille
tabell, -eau m. 1. (noir) (stor, sort) tavle,
veggtavle. 2. opslagstavle. 3. Så innfatning,
ramme (som muren danner om dør, vindu).
4. maleri, billede; fig. (ogs.) skildring; —vivant
levende billede, tablå; faire un de (fg.) gi
en skildring av. 5. tablå (utdeling av stykke,
akt), -eautin [-otæ] m. lite billede (maleri), -ée
f. bordsetning; selskap, -er v. sur stole
(støtte sig, sin mening) på; -ez lå-dessus det
kan De lite på. -etier [otje], -iére, s. kunst
dreier(ske), -ette f. 1. brett, hylle; (tynn) plate
ffiS (d’appui) solbenk. 2. (større) pastill,
(sjokolade)plate. 3. (før) pl. (voks-, elfenbens-)
skrivetavler; notisbok; étre (écrit, marqué) sur
les -s de q. (fg.) stå p. det sorte brett h. en)
p. svartelisten; rayer qc. de (dessus) ses-s (fg.)
slå n. av hodet. -etterie [-ætri] f. kunstdreier-
handverk, -arbeid, -forretning, -ier [-i(i)e] m.
1. (bro)dekke, -klaff. 2. forklæ; fangskinn; F
rendre son gå av, nedlegge sitt embede.
3. skvettlær.
tabouret [taburæ] m. taburett, liten stol (ut.
rygg); skammel; électrique isolérskammel.
tac [tak] m. 1. skabb (h. dyr). 11. (ogs. int.)
smekk, klask (lyd); = tie tac; répondre
du a gi svar på tiltale.
tacet [tasæt] m. J- pause (for et instrument,
en stemme); F garder le ikke si n., holde
ren munn.
tach|ant [ta/-] a. som setter flekker (smitter
av), -e [-] f. 1. flekk, merke; bles; fg. plett,
mangel, Ml. 2. sotflekk; fg. (skam)plett;
d’hmle oljeflekk; fg. skamplett; faire sette
flekk; stikke av; skille sig ut fra; faire d’hulle
(fg.) bre sig mer og mer.
tåche [tA-J] f. arbeid (som en skal gjøre);
opgave, hverv; pensum; prendre å legge
sig etter, foresette sig, gjøre sig umake for;
(travailler, etre) å la (arbeide) p. akkord;
ouvrier å la akkordarbeider.
tacher [taje] v. flekke, sette flekker på, søle
(til); fg. sette en plett på, vanære.
tåch|er [tA-J1] v. de, å (for)søke, prøve;
legge vinn på, (bestrebe sig for) at. -eron [-ro]
m. en som tar arbeid på akkord.
tacheter [taj"te] v. flekke, gjøre flekket (spettet),
tacite [tasit] a. stilltiende. taciturn|e [tasityrn]
a. & s. taus, fåmælt (pers.) -ité f. taushet, få
mælthet.
tact [takt] m. 1. følesans. 2. følelse for det
passende, takt; de taktfull.
tac-tac [taktak] m. = tie tac.
tacticien [taktisjæ] m. taktiker.
tactile [taktil] a. som kan føles, kjennes; føle
tactique [taktik] I. a. taktisk. 11. f. taktikk
(ogs. fg.).
taffetas [tafta] m. 1. taft; ciré vokstaft
-duk. 2. (heft)plaster; d’Angleterre eng.
heftplaster.
tafla [tafja] m. sl. rum (brennevin).
taie [tæ] f. 1. (pute)var. 2. hvit flekk (p.
hornhmnen).
taill|able [tAj-] a. & s. skattepliktig (i lens
tiden). -ade f. snitt, flenge, rift, splitt (i klær).
-ader [-ade] v. flenge, skjære (gjøre skår) i;
spjære, splitte (op), -anderie [-Ådri] f. fabrika
sjon av redskaper (av jern), jernvarer; jern
varehandel), -andier [-Ådje] m. redskapssmed;
hjulmaker; jernvarehandler. -ant m. egg (på
kniv osv.). taill|e [tA(-)j] f. 1. ut-, tilskjæring;
snitt (pa klær); beskjæring (av trær); sliping (av
edelsten, glass); tilhugging; (fil)hugg; pierre de
kvadersten; (jeune) ungskog (som vokser
op eft. hugst); f (opération de la) operasjon
for sten. 2. gravering, (kobber)stikk; (tre)-
skjæring, -snitt. 3. egg (p. klinge); coup de
hugg. 4. karvestokk. 5. (før) skatt (for borger,
bonde); reelle grunnsk.; mettre (imposer) å
la legge i skatt. 6. parti (i visse kortspill).
7. størrelse; høide, vekst; (et skrifts) omfang,
lengde; de grande høi (av vekst); de belle
velvoksen; de petite liten (av vekst); fg
småskåren; quelle est sa hvor stor (høi)
er han (hun)? étre de la de q. v. på størrelse
m. en; étre de å v. stor (sterk) nok til å,
v. mann for å. 8. liv, midje, talje (ogs. p. klær);
avoir la fine, svelte være smal om 1.; se
prendre (I. T. 1 og 20). 9. figur (legemsform);
en ut. yttertøi; (om klær) n’étre pas å la
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
