- Project Runeberg -  Samlede verker / 2. Redaktør Lynge, Ny jord, Pan (6. utg.) /
347

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Pan (1894) - VIII - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

547

Men hun kunde ikke være nitten år, jeg er overbevist om at
hun løi to år og bare var sytten. Men hvorfor løi hun sig
gammel?

Sæt dig, sa jeg, så fortæller du mig hvad du heter.

Og hun satte sig rødmende ved siden av mig og sa at hun het
Henriette.

Jeg spurte:

Har du en kjæreste, Henriette, og har han nogen gang om-
favnet dig?

Ja, svarte hun forlegent leende.

Hvormange ganger allerede?

Hun tier.

Hvormange ganger? gjentar jeg.

To ganger, sa hun sagte.

Jeg trak hende til mig og spurte:

Hvorledes gjorde han det? Gjorde han det således?

Ja, hvisket hun skjælvende.

Klokken blev fire.

IX

Jeg hadde en samtale med Edvarda:

Det kommer snart regn, sa jeg.

Hvormange er klokken? spurte hun.

Jeg så på solen og svarte:

Henved fem.

Hun spurte:

Kan De se det så nøiagtig på solen?

Ja, svarte jeg, det kan jeg se.

Pause.

Men når De nu ikke ser solen, hvorledes vet De tiden da?

Så retter jeg mig efter andre ting. Det er flod eller fjære
sjø, det er græsset som lægger sig til en viss tid, fuglesangen
som skifter; nogen fugler begynder å synge når andre tier. Så
ser jeg tiden på blomsterne som lukker sig om eftermiddagen,
på løvet som snart er blankt grønt, snart dunkelt grønt; jeg
har det desuten på følelsen.

Jaså, sa hun.

Jeg ventet regn og vilde for Edvardas skyld ikke opholde
hende længer midt på veien, jeg tok til luen. Da stanset hun mig
pludselig med et nyt spørsmål og jeg blev. Hun rødmet og
spurte mig hvad jeg egentlig var her for, hvorfor jeg gik på
jagt, hvorfor det ene og hvorfor det andet. Jeg skjøt jo bare
det nødvendigste til mat, jeg lot Æsop hvile?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:02:40 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-2/0351.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free