- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
179

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I æventyrland (1903) - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

179

sterbladene syltes og blir en lækkerhet av høi rang. Men her
ser man også overalt folk som går og tygger solsikkekjærner og
blåser skallene ut. Det er folks morsomme og renslige skrå-
tobak. Konduktøren står og mumser godmodig mens han mær-
ker vore billetter, kusken på bukken, butiksfolk ved disken
mumser likeså og postbudene i byerne går fra dør til dør med
sine brever og tygger solsikkekjærner og blåser skallene ut.

Ute i synsranden ser vi en stor mørk flæk litt oppe fra jorden.
Det ser ut som en ballon som står stille derute på vidden og
ikke stiger høiere. Vi oplyses om at det er et stort træ hvis
krone vi ser. Det heter i miles omkreds «Træet».

Vi er inde i Don.

Utallige halm- og høistakker står som bikuber på sletten,
hist og her står en vindmølle død og stille, kvæghjorder græsser
næsten ubevægelige. Jeg forsøker nu og da å tælle dyrene, å
gjøre et hastig overslag, og det gjør jeg på følgende måte:
først tæller jeg nogenlunde nøiagtig femti stykker og ser hvor
stort rum de indtar på sletten, så lukker jeg det ene øie og
sigter op et lignende rum som jeg lægger sammen med det
første, det blir et hundrede dyr. Fra nu av tæller jeg bare med
rum på et hundrede dyr idet jeg efter skjøn må lægge til eller
trække fra hvor dyrene går tæt eller spredt. På denne måte
finder jeg ut at det er buskaper på indtil og over et tusen okser,
kuer og kalver. To eller tre hyrder vogter bølingen med en lang
stav i hånden; de går i fåreskinds pelser i den stærke sol og lever
visst late dager således skjønt de ingen hunder har. Jeg må
tænke på livet på de store havneganger i Texas hvor hyrderne
er tilhest og ret som det er må bruke revolveren på naboens
hyrder som stjæler kvæg. Jeg har ikke selv erfaret dette, jeg
forsøkte et par ganger å få plass som cowboy, men blev kasseret
av forskjellige grunde. Å propos om nærsynthet: jeg ser længer
nu end jeg gjorde for ti år siden. Men nu er det at det om næt-
terne når jeg sitter med lampe begynder ganske, ganske småt
å knipe nærved. Og så blir det vel å gå over til konveksen.
Hvorpå det blir å gå over til stangbrillerne og salmeboken.

Stationen Kolodjesjnaja. Her møter spraglet klædte kvinder
op, de har så meget rødt og blåt på sig at de likner fra toget
en aker valmuer som duver og bevæger sig. De sælger frugt og
vi begynder å kjøpe druer. Jeg vil kjøpe en utrolig mængde
druer for å ha forsyning; men ingeniøren fraråder mig dette,
det er netop vinhøstes tide nu og det blir bedre druer siden
efterhvert som vi nærmer os Kaukasien. Kvinderne forstår at
ingeniøren hæmmer mig i min handel og vandel med dem, men
de forfølger ham ikke med sit hat av den grund, de taler ven-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free