- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
237

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I æventyrland (1903) - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

257

det er blit hett nok dypper han kyllingen deri og begynner å
ribbe den. Han ser liten og mørk og underjordisk ut i skinnet
fra ilden. Grigor gjør sit arbeide ordentlig, han svir også den
siste rest av dun av kyllingen før han gir sig til å steke
den.

Vi får vor mat, den smaker utmærket; men allerede under
måltidet blir vi så skambitt av væggelus at vi må slutte å spise
før tiden. Dyrene kryper op på os fra sengebænkene som vi
sitter på i mangel av stoler. Så blir det vel en lystig nat! tænker
vi og beslutter å lægge os så sent som mulig. Vi går atter ut.

Grigor har butik nedenunder, han er kjøpmand, og når
han ikke opvarter os står han i sin bod og sælger mange koste-
lige tyske varer som han har nok av. Det er ikke uten stolthet
at han viser os disse varer som er kommet så langveis fra, både
lommespeiler og portemonnæer og pennekniver. Men det lig-
ger i boden en høi stabel av kaukasiske tæpper og disse inter-
esserer det os mere å se på. Bare det ikke var så langt, langt
hjem! Og bare ikke tæpperne var så tunge! Men dyre er de
ikke. De er såre kunstfærdig vævet. De kvinder som har været
mester for dem har hat tid, har hat uendelig tid.

Ute er det stille, det er ingen færdsel på veien mere; men folk
er ingenlunde gåt til ro. Her og der sitter mænd og snakker
med hverandre på veikanten; de gjør som naboer vilde gjøre
hjemme: de røker sin pipe, hviler armene på knærne og pusler
med et strå mellem fingrene. Stationens hester går og gnager
hist og her på marken, et stykke borte, ved en husvæg, spiller
noen på et strængeinstrument og synger til. Vi lytter og trækker
os nærmere. En ung gut sitter og synger, hans sang er enstonig,
men betagende i den stille kvæld. Melodien får os til å mindes
de folkeviser Thor Lange har utgit, vi forstår hans tekster så
inderlig nu og vi forstår hvor fin en poet denne danske i ut-
lændighet er.

Det blir sent, men gutten sitter og spiller ved husvæggen
og gamle og unge sitter og prater langs veien. De har så god
tid menneskene her, en time eller to spiller ingen rolle for
dem. Det dugger voldsomt, marken er våt, men de tåler også
fugten menneskene her, de er oplært til det fra unge av. Men
reiser de sig og går da er det som stålfjærer som går. Gjennem
hele Kaukasien er mændene slike, selv hyrden, selv oksedriveren
går rank og let, med utskutt bryst og elastiske bevægelser. Men
kvinderne ser man lite av, de holder sig mest for sig selv;
muhamedanismen hænger godt i endnu.

Da vi kommer hjem er vore sengebænker opreidd med et
par kaukasiske tæpper på hver sengebund. Grigor har for å

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0241.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free