- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
70

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den siste glæde (1912) - XXII - XXIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70

Hvad vil mit hjærte, hvor vil min fot?
Skal skogen lates alene?

Den var mit hjem som jeg nys forlot,
jeg vanker og vandrer byen imot

og stanser i natten sene.

En sovende verden ser jeg på,
det tier så godt i mit øre.

Den stensatte by er stor og grå
og dit vil alle de andre gå,

og kjære, hvad skal jeg gjøre?

Lul, lul? Ringer det klokker i haugen?

Så vender jeg om til skogens fred

i midnatters sene tide.

Jeg vet hvor det dufter en hægg et sted,
der lægger jeg hodet i lyngen ned

og sovner i skogen vide.

Lul, lul! ringer det klokker i haugen.

Romantik? Ja. Bare sentimentalitet og stemning og vers og
ingenting? Ja.
Det er den siste glæde.

XXIII

Nu kommer solen. Den kommer ikke dunkelt glødende og er
kongelig, den kommer keiserlig fordi den fræser. Dette skjønner
ikke du, lille ven, det er det samme hvad som nu for tiden sleives
ihop av sprog til dig. Men nu står en keiserlig sol på himlen.

Det er en god dag å gå tilskogs i, det er soptid, og der står
nu disse gule skapninger og er pludselig til. De var ikke der
for kort tid siden, eller jeg så dem ikke, eller de hadde markens
egen let. Det er noget ufødt ved dem, de likner fostre i tidlig
stadium; men snur jeg dem rundt så er de mirakler av fuld-
færdighet.

Her er risker, champignoner, kusop. Her er fluesop, Gud
hvor den står og hører champignonernes kjære familje til og
later som ingenting — og er bundfarlig! Har du set en slik
kolossal forstand! En ufrugt, en forbryter, selve den fagmæssige
lastefuldhet, men pragtsyk, glimrende, soppenes kardinal. Jeg
bryter en bit av den og tygger på, den er god og bløt på tungen,
men da jeg er feig spytter jeg den ut igjen. Var det ikke flue-

Go

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free