- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
205

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Første del - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

205

ment er slet ikke nævnt. — Nå det er vel heller ikke så farlig?
— Det blev farlig nok for hende. — Tror De at en hare kan gjøre
undergjærninger? spurte han.— Jeg svarte: Hvorvidt en hare
kan gjøre undergjærninger eller ikke vil jeg ikke underholde
mig med hr. direktøren om. Spørsmålet er hvad synet av haren
under de omstændigheter kan ha hat for virkning på en hare-
myndt kone, på ofret. — Det tænkte han en stund på: Jaja, sa
han, men her på anstalten har vi jo bare med å motta de dom-
fældte, vi reviderer ikke dommen. Efter dommen har ikke Inger
været her forlænge.

Nu begyndte jeg på det som skulde sies: Det er begåt feil ved
indlæggelsen av Inger Sellanrå. — Feil? — For det første skulde
hun ikke ha været transporteret i den tilstand hun var i. — Di-
rektøren så visst på mig: Nei det er så, sa han. Imidlertid er
ikke det vor sak her ved fængslet. — For det andet, sa jeg,
skulde hun ikke ha gåt her i to måneder på fuld straf før hendes
tilstand var blit åpenbar for myndigheterne her ved fængslet. —
Det traf godt, direktøren tidde længe: Har De fuldmagt til å
handle på konens vegne? spurte han. — Ja, sa jeg. — Som sagt,
vi er tilfreds med Inger her og behandler hende derefter, pratet
direktøren, og han regnet atter op alt de hadde lært hende, ja de
hadde lært hende å skrive også sa han. Og den lille datteren
hadde de sat pent bort til nogen, og så videre. — Jeg forklarte
hvad for omstændigheter det var i Ingers hjem: to små der og,
leiet hjælp til å fli og stelle dem, og så videre. Jeg har en frem-
stilling fra manden hendes, sa jeg, den kan vedlægges enten
saken blir gjenoptat eller konen skal søkes benådet. — Lat mig
få den fremstillingen, sa direktøren. — Jeg skal bringe den imor-
gen i besøktiden, svarte jeg.

Isak sat og hørte på, det var gripende, et æventyr fra frem-
med land. Han fulgte Geisslers mund med slaveøine.

Geissler fortalte videre: Jeg gik hjem i hotellet og skrev en
fremstilling, jeg gjorde saken til min og undertegnet Isak Sel-
lanrå. Men du skal bare ikke tro at jeg skrev et ord om at de
hadde gjort noget galt ved fængslet. Nævnte det ikke. Dagen
efter bragte jeg dokumentet. — Værsågod sit! sa direktøren
straks. Han læste min fremstilling og nikket nu og da, tilslut
sa han: Utmærket. Det egner sig ikke til å gjenopta saken på,
men. — Jo ved en tillægsfremstilling som jeg også har, sa jeg og
det traf igjen rigtig godt. Direktøren skyndte sig å si: Jeg har
overveiet saken siden igår og finder god grund til å indgi an-
søkning for Inger. —Som i tilfælde hr. direktøren vil støtte,
spurte jeg.— Jeg vil anbefale den, anbefale den varmt.— Da
bukket jeg og sa: Så er benådningen sikker. Jeg takker på et

kn

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0209.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free