- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
243

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Første del - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

KE OD PJ NN NN PET

243

bare nåd hjem så skulde du fåt noget andet, jeg har jo ad-
skillig.....

Men vandledningen lå tilbake efter Geisslers besøk, lå og vir-
ket nat og dag, uke efter uke, gjorde markerne grønne, fik po-
teten til å blomstre av, fik kornet til å skyte.

Nybyggerne nedenfor kom efterhvert opover og så på underet,
Aksel Strøm kom, naboen på Måneland, han som var ugift og
ikke hadde sjøleiendes kvindfolk, men endda stelte for sig selv,
han kom også. Han var lys tilsinds idag og fortalte at han hadde
fåt løfte om en pike til sommerhjælp, så var den pinen slukket!
Han nævnte ikke pikens navn og Isak spurte ikke om det,
men det var Barbro hans Brede han hadde fåt løfte på, det
skulde bare koste et telegram til Bergen. Nå, Aksel la jo ut
pengene til dette telegram skjønt han visst var en svært påhold-
ende mand og likefrem litt gjærrig.

Det var vandværket som hadde lokket Aksel opover idag, han
så på det fra ende til anden og var. stærkt interesseret. Han
hadde ikke den store elv på sin eiendom, men han hadde en
bæk, heller ikke hadde han bord til rænder, men han vilde veite
hele løpet på jorden, det lot sig nok gjøre. Endda så det ikke
værst ut på hans sidlændte jorde, men skulde tørken vare måtte
han begynde å vande han også. — Da han- hadde set det han
vilde sa han farvel. Han blev bedt om å gå ind, men han hadde
ikke tid, han vilde begynde å veite i denne kvæld. Så gik han.

Det var noget andet end Brede.

Å nu hadde Brede fåt det å løpe nedover myrene med at det
var blit vandledning og underværk på Sellanrå! Det er nu ikke
bra å være for flink med jorden, hadde han sagt, han Isak han
har nu grøftet så længe at han må begynde å vandel!

Isak var tålsom, men han ønsket ofte at han kunde bli kvit
denne mand, denne pratmaker omkring Sellanrå. Brede skyldte
på telegrafen at så længe han var en offentlig bestillingsmand
måtte han holde linjen i orden. Men telegrafen hadde jo alt
flere ganger måttet irettesætte ham for hans forsømmelser og
hadde atter tilbydd Isak posten. Nei det var ikke telegrafen
Brede var optat av, det var metallerne i fjældet, det var blit til
syke hos ham, til fiks ide.

Det hændte nu nokså ofte at han kom indom Sellanrå og
mente å ha fundet skatten, han nikket og sa: Jeg sier ikke
mere, men at jeg har fundet noget aparte det nægter jeg ikke!
Han kastet tid og kræfter bort til ingen nytte. Når han så kom
træt hjem til sin stue drev han en liten sæk med stenprøver i
gulvet og blåste og pustet efter sit dagsværk og mente at ingen
slet hårdere for føden. Han avlet litt potet på sur myr og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free