- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
244

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Første del - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

244

slog de græsdotterne som vokste av sig selv omkring stuen hans,
det var jordbruket. Han var kommet på feil hylde, det måtte
gå galt. Nu var allerede hans torvtak fillet og trappen til kjøk-
kenet forfalden av dryp; en liten slipesten lå på jorden, kjærren
stod evig under åpen himmel.

Brede hadde det forsåvidt godt som at slike småting aldeles
ikke græmmet ham. Når børnene rullet slipestenen for lek var
farn godslig og snil og hjalp dem stundom å rulle. En let og
lat natur uten alvor, men også uten tungsind, svak i karakteren,
litt uansvarlig, men han gjorde utvei til mat slik som den nu
var, han levet med sine fra dag til dag, de levet allesammen.
Men naturligvis kunde ikke handelsmanden i al evighet holde
liv i Brede og hans familje, han hadde sagt det ofte, nu hadde
han sagt det strængelig. Brede indså det selv og lovet at nu
skulde han ha en råd med det: han vilde sælge sit sted og kan-
ske tjene rigtig godt på det og betale handelsmanden!

Å selv om han tapte på det så vilde Brede sælge, hvad skulde
han med jord! Han længtet ned til bygden igjen, til letsindet og
sladderen og kramboden — dit længtet han istedet for å slå sig
til ro her og arbeide og glemme den store verden. Kunde han
glemme juletræfesterne eller syttende mai eller basarerne i
kommunelokalet! Han elsket å tale med nogen, å frege nyt, men
hvem skulde han tale med her på myrene? Inger på Sellanrå
hadde en stund vist litt anlæg, nu var hun blit så anderledes,
så fåordet igjen. Og forresten så hadde hun været på straf og
han var en offentlig mand, det høvde sig ikke.

Nei han hadde sat sig selv tilside da han forlot bygden. Nu
så han med skinsyke at lensmanden hadde fåt andet stævne-
vidne og doktoren anden skyss; han hadde løpet bort fra men-
neskene som trængte ham, nu da han ikke længer var for hån-
den hjalp man sig uten ham. Men slikt stævnevidne og slik
skyss! Egentlig så burde han — Brede — hentes tilbake til byg-
den med hest!

Men det var nu Barbro, og hvorfor han hadde interesseret sig
for å få hende til Sellanrå? Jo det var efter overveielse med
sin kone. Hvis alt gik rigtig til vilde det ha været fremtid for
piken, kanske litt fremtid for hele familjen Brede. Dette å styre
hus for to kontorister i Bergen var bra nok, men Gud vet hvad
hun fik for det i længden; Barbro var jo pen og rikelig for
sig, hun hadde kanske bedre tak her hjemme til å komme frem.
Det var to gutter på Sellanrå.

Men da Brede skjønte at denne plan vilde strande tænkte
han ut en anden. Å i grunden var det ikke noget å stå efter å
komme i familje med Inger, med en straffet person, det var

ad. Vedl

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0248.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free