- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
382

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Anden del - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

382

får smakebeter og blir fet. Svært så en slik fet hund kan rekla-
mere for levemåten i et logihus!

Brede Olsen selv indtar altså stillingen som manden i dette
hjem og har også ved siden derav arbeidet sig op. Der var
han nu atter blit lensmandens følgesvend og stævnevidne og
bruktes en tid nokså flittig; men siste høst blev hans datter
Barbro usams med lensmandsfruen om en bagatel, om rent ut
sagt en lus, og siden den tid er ikke Brede vellikt av dette her-
skap mere. Men Brede har ikke tapt stort på det, han har andre
herskaper som nu søker ham netop for å berede lensmandsfruen
en ærgrelse, således er han en søkt mand i doktorskyss, og præste-
fruen hun eier virkelig ikke så mange griser som hun vilde sende
bud på Brede for å få slagtet, — dette er hans egne ord.

Men javisst kan det også være småt for familjen Brede man-
gen gang, de er ikke alle mand så fete som hunden. Men Gud-
skelov, Brede har et let sind: Børnene blir nu større og større!
sier han, skjønt det også stadig kommer nye små. De som er
store og er reist ut sørger da for sig selv og sender også nu og
da litt hjem: Barbro er gift på Måneland og Helge er på sildnot,
de avser litt varer eller penger til forældrene når de kan, ja
selv Katrine som varter op hjemme kunde underlig nok stikke
til farn en femkrone engang i vinter da det så mørkest ut. Det
var pike, sa Brede, og han spurte ikke hvem hun hadde fåt
sedlen av eller hvad hun hadde fåt den for. Slik skulde det være,
børn skulde ha hjærte for forældrene og hjælpe dem!

Brede er ikke helt tilfreds med sønnen Helge i så måte, han
står undertiden i kramboden og har tilhørere og utvikler sit
syn på børnenes pligter mot forældrene: Se nu for eksempel
han Helge, sønnen min, om han bruker ørlite tobak og om han
tar sig en dram det er ikke mig imot, vi har alle været gutter.
Men han skal ikke sende os det ene brevet efter det andre bare
med hilsninger. Han skal ikke få mor sin til å gråte. Det er
vanart. I gamle dager da var det anderledes, børnene var ikke
store før de tok sig tjeneste og begyndte å sende forældrene
småhjælp. Skulde det ikke være således? Er det ikke far og mor
som først har båret dem under sit hjærte og svettet blod for
å holde liv i dem i hele opvæksten? Så skulde de glemme
det!

Det var som Helge hadde hørt sin fars tale, for nu kom det
brev fra ham med en seddel i, en hel femtikrone. Og nu fik
familjen Brede en stor tid og kjøpte i sin råflothet både kjøt og
fisk til kokemat og en hængelampe med prismer til den likeste
stuen i logihuset. ;

Det gik en dag isenn, og hvad mere er å stå efter? Familjen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0386.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free