- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
63

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

63

Og Mylady fulgte med, Mylady og hendes pike. Så nu er det
forbi med den evige te og den evige lunch her på sanatoriet.
Og så kan vi spille på klaveret igjen...

Og ja de spilte på klaveret og de nynnet i trapperne og prø-
vet å le sorgløst ved middagsbordet, men det blev ikke til noget
ordentlig, endda en uke efter at damerne og kisten var ført av-
gårde vedblev gjesterne å tale om den store ulykke. Den var
en bombe som sprang midt i en flok av svæklinger. Det første
dødsfald! sa selvmorderen og nikket, akkurat som om han hadde
adskillig flere i bakhånd. Denne uhyggelige person skulde nu
heller ikke hjelpe til å gjøre stemningen lysere på kurstedet.

Ingen av gjesterne bar egentlig sorg over at de tre damer
var borte, men det blev nu allikevel grissent eiter dem, de efter-
lot tre tomme rum. Hvad så? Det var fuldt korrekt, de betalte
for sig og reiste, ingen rømte, det var ikke den slags folk. Selv
Mylady avgjorde sin regning og gav overdådige drikkepenger,
Ja rene løsepenger. Se, konsul Ruben hadde utstyret sig med
en velsignet diger lommebok før han reiste hjemmefra, den
fandtes indvendig i hans vest, på venstre side, hvor den i hans
levende live hadde ligget og omsluttet hans hjerte. Nu kom
lommeboken damerne tilgode da de gjorde op, fru Ruben be-
talte for alle. Intet så galt at det ikke er godt for noget.

Og da en ukes tid var gåt kom det atter et følge av nye gjes-
ter, de fyldte de tomme rum, de oversvømmet sanatoriet og
skapte bolignød, det gik så vidt at doktoren, oldfruen og in-
spektøren måtte lægge sine hoder i bløt og finde en utvei.

Inspektøren blev sendt ut på en runde. Han kom til værelse
nummer 7 og frøkenen var hjemme. Hans ærend var om frø-
kenen vilde være så elskværdig å skifte plass for en kort tid og
få et andet rum?

Hvad?

Et andet rum. Det var uten ovn, men ellers like lyst og ven-
lig som dette. De skulde sætte ind en feltseng til hende. Om’
han måtte få lov til å vise hende det nye rum?

Frøkenen begyndte å vride sine fingrer og spurte hvorfor
hun skulde flytte?

Jo sanatoriet var blit overfyldt i eftermiddag, det blev man-
gel på værelser, de visste ikke hvorledes de skulde greie det.

Frøkenen grep sine hansker på bordet og vridde også dem.
Hun blev litt blå og smal i ansiktet og så forvirret på inspek-
tøren.

De vilde ikke ha bedt om det, sa han, det hadde ikke faldt
dem ind. Men like efter at huset var blit fuldt kom et lite følge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free