- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
127

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

127

latthet: den seddelpakken hun bærer på sit bryst. Den stiver
hende av, den gjør at hun orker å reise sig når matklokken
ringer og gå ned og spise, den får kvelden til å gå — og så kom-
mer natten.

Der er en pike som hun har til å hekte sig i ryggen, hun
kommer om morgningen og gjør av det lille arbeide i en hast.
Hendes fingrer er kolde, hun haler og strammer i blusen som
om hun vet noget om frøkenen: at hun visst har begyndt å spise
formeget, at hun lægger på sig. Dette er nu aldeles ikke sandt,
men piken har insinueret det småleende et par ganger: Var
det virkelig mulig å lægge på sig av rå erter og spekesild på
kjeks?

en næsevise tøs! Frøkenen kan vente sig mere fra hende
og sier for å komme i forkjøpet: Uf, jeg drømmer så ondt om
nætternei

Det kan jeg skjønne, svarer piken, de ynker Dem og prater
høit likesom.

Det betyder ikke noget.

Piken tier.

Man sier så meget tul når man drømmer ondt, man kan si
navne og tal og pengesummer og alt mulig. Men det betyder ikke
noget, vet De. ,

Piken tier. Hvad er hendes mening, venter hun betaling for
å være enig?

Når piken er gåt slår frøkenen vinduet op og ser ut: det
sner i verden, marken dynges ned, skogen pudres over, et fjeld
like ved sanatoriets grænse står og synker mere og mere ned i
sig selv, det er «Nuten». Men det er ikke en stille og fortapt
verden av sne overalt, smeld høres i den lydtætte luft, nogen
skyter i marken, først et skud, så et til, det er vel Daniel som
er ute og skyter ryper til sanatoriet. Daniel er på jagt, Daniel
er sund og frisk og er kommet over sin kjærlighetssorg. Hun
husker to børser på hans væg.

Frøkenen går ned — ned til de andre gjester og en ny dag. Det
er ondt å være hende.

Å men endelig idag skulde hun nu allikevel få den simple og
likefremme tanke som det er en gåde at hun ikke har kommet
på før: hun vil reise efter et avertissement i et blad som ligger
her foran hendes øine, ta ophold på et stille sted, hos en venlig
dame, en kyndig dame, tre timer fra hovedstaden. Hvad står så
på, hun er hjulpet ut av sine vanskeligheter, ja komplet frelst!
Hun har råd til denne utflugt, hun har også tiden for sig, det
haster ikke længer med hende, hun kan reise på denne eller på
den anden side av jul. Komplet frelst!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free