- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
173

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

173

Er det han som vil overta aktierne? spurte Bertelsen og pekte
med hodet. Har De fåt tilbud fra ham?

Sakføreren svarte venlig og undvikende at han i tilfælde —
i tilfælde, sa han — skulde kjøpe aktierne pr. kommission.
Mere sa han ikke derom og nektet altså heller ikke at han
kjøpte for denne lille småhandler Ruud som hadde sittet 1 sin
krok så intetsigende, så stille og så diger av sparepenger.

Men Bertelsen var ingen vei kommet. Det værste var at han
nu også hadde mistet taket i sanatoriet og sakføreren, han
kunde ikke længer tale fru Rubens erstatningssak med klem.
Han fik sakføreren på tomandshånd og forela ham spørsmålet
i al venlighet, i en nedstemt tone, og bad om at det måtte vises
imøtekommenhet mot fru Ruben. Sakføreren hørte på ham,
var hele tiden vert, hele tiden gammel kjending, næsten ven:
Skulde han betale plattenslagerier for gjesterne? Han fryktet
for at det ikke gik an å drive sanatorievirksomhet på den
måten. Nei, hr. Bertelsen, det må De undskylde!

Bertelsen forstod at alt var tapt, han måtte fremstille sig for
fruen som en mand som intet hadde å si her på stedet. Dette
syntes å komme særlig påtvers for ham just nu, det var som om
det væltet hans planer.

Sakføreren sat og tænkte og lot sit avslag virke, tænkte længe
og blinket med øinene. Så talte han igjen: Nei drive sanato-
rium på den måten, hvor vilde det bære hen! En anden sak var
det om fruen kunde yde kompensation i en eller anden form,
det kunde være værdt å tænke på. Var det fruen meget om å
gjøre å få det utlæg tilbakebetalt? :

Bertelsen svarte at fru konsul Ruben var jo en stenrik dame,
det var ikke disse skillingerne det kom an på. Han kunde der-
imot godt forstå at det harmet hende å ha mistet ringen, og
hun vilde ved å få sit utlæg tilbake gjenoprettet status quo
ante hos sig selv, i sit hjerte, sætte sig tilbake til øieblikket før
hun nogensinde hadde set ringen for sine øine.

Det er en meget fin-analyse, sa sakføreren, det De sier for-
tjener å overveies. Kunde De tænke Dem at fruen var villig til
et interview?

Et interview —?

Hun er blit så pen og tynd, en lilje, en skjønhet. Kunde De
tænke Dem at denne forandring skyldtes hendes forrige ophold
på Torahus sanatorium?

Bertelsen sat stum.

Jeg mener om det kunde skyldes eftervirkningerne av op-
holdet her? At disse førte til den avmagring hos hende som har
gjort hende til en ung pike igjen?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free