- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
189

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

189

stræver med en opgave, strider for den, de ser at hun tænker og
gjør sig flid.

Hvem i alverden skulde overfalde doktoren? Den snilleste
mand på stedet, ven med alle.

Det kunde jo en eller anden.

Sakføreren spør: Tænker De på nogen bestemt?

Ja, svarer hun, jeg tænker på en bestemt.

Hvem?

Jeg har liten lyst til å uttale mig på sakens nuværende stand-
punkt. Men når det blir mellem os —

Selvfølgelig! utbrøt begge herrerne og lyttet derpå spændt.

Frøkenen stille og dypt: Jeg sier ikke at det er ham, men jeg
tænker på den mand som vi kalder selvmorderen. Jeg har grund
til å peke på ham.

Taushet. Frøkenens alvor virket, herrerne så på hende og
tænkte over hendes ord.

Hvorfor skulde han gjøre det? spurte Bertelsen.

En sindssyk mand — hvis han er sindssyk — kan finde på et
og andet.

Ja, sa sakføreren, det må jeg gi frøkenen ret i. De nævnte at
De hadde grund til å peke på ham?

Der er indicier, sa frøkenen. Jeg hørte ham tale med frøken
d’Espard nede i gangen i nat. Klokken var over tolv. Da de sa
godnat til hverandre kom frøken d’Espard alene op trappen.
Selvmorderen gik ut igjen.

Hvad talte de om?

Nei det gir ingen retledning. Det var om et brevkort eller
slikt noget. Men selvmorderen gik ut i natten igjen.

Ja, sa herrerne, det lyder jo unektelig noget rart. Og De er
aldeles sikker på det?

Frøkenen bare nikket et nik. Forresten, sa hun, det stærkeste
indicium kommer nu: Jeg er vendt tilbake fra skøitebanen.
Hvad vil det si? Det vil si at jeg er foran alle andre, jeg er den
første på veien og den første på stedet. Dernede finder jeg —
finder jeg —

Hvad finder De?

Denne! sier frøkenen næsten hviskende og holder selvmorde-
rens aster iveiret.

Ingen talte, herrerne hadde nok med å tænke. Det varte en
stund, så sier frøkenen: De kjender den vel igjen? Husker det
knaphul den prydet igår aftes?

Ja det gjorde de.

Jeg fandt den på isen et stykke fra hullet. Den er tapt der i
nat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0191.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free