- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
203

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

203

o

værre og værre, han syntes å nyte trækningerne i den lærdes
ansikt og han sa: Jeg så at universitetet fik øie på Dem ifjor.

Hvorledes?

At De var opnævnt til censor.

Haha! lo rektor Oliver for en gangs skyld. Ja universitetet
fik virkelig øie på mig ifjor, til censor haha! Kjære Dem, De
er en kostelig ung mand!

Selvmorderen sa: Jeg vilde i Deres sted ikke ha mottat dette
bøddelarbeide på børn. En censor er jo bare et visst høidemål
av skoleflid, han sitter der og spør om hvad italienerne kaldte
det og det for to tusen år siden. Der står den lille automat: cen-
sor slipper ned i åpningen på ham et passe tungt spørsmål og så
begynder han å surre og gå. Og så får han eksamen. En mand
med Deres navn og betydning, en videnskapens officer, burde
ikke låne sig ut til slikt.

Nå, utbryter frøkenen atter mæglende, nu spøker De ikke
mere!

Men rektor syntes mistænksom og sa bare: Det være spøk
eller alvor så gjør det hverken fra eller til for mig.

I samme øieblik kom piken med bud til frøken d’Espard at
en mand stod utenfor og vilde tale med hende, Daniel fra sæ-
teren. ;

Det för et ryk over frøkenens ansikt da hun reiste sig og
gik ut. Også rektor reiste sig og gik ut av rummet.

Daniel stod ved trappen med sin lille slæde, han hilste ikke
med luen, men sa bare venlig og kjendt: Goddag! Hvorledes
er det — jeg tænkte jeg kunde hente dig nu?

Hente mig?

Hente sakerne. Kommer du ikke?

Å Gud, han snakket så høit, gutten, fyren! Hun stjal sig til
å skjele opover huset, det stod naturligvis gjester i vinduerne,
endog fru Ruben var kommet sig på fote og stod og stirret fra
en rute.

Jovisst kommer jeg. Javel! sa, frøkenen. Jeg har ikke pakket.

Jeg kan bie, sa Daniel.

Han var nu forresten snil og han var den hun skulde ha og
altsammen. Det får være til imorgen, min gode Daniel, sa
hun.

Jaja, sa Daniel. Jeg hadde en kalv med hit, så tænkte jeg at
jeg kunde hente dig med det samme. Den kalven må du for-
resten se, det er en fin kalv, den står i fjøset, kom så skal jeg
vise dig den!

Nei ikke nu. Jeg har netop litt å gjøre.

Jaja. Men det er ekstrafin kalv, han sier det sveitseren også.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free