- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
212

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

212

Har De ikke læst avertissementet i bladene?

Nei læser jeg blade her!

Taushet.

Ja slik endte det! sa frøken Ellingsen.

Nu har jeg aldrig —! Det er jo ikke længer tiden siden man-
den hendes døde?

Nei. Og Gud vet hvorledes det egentlig var med det dødsfald.

Hvad mener De?

Jeg mener ingenting, sa frøken Ellingsen, men hun så ut som
hun tænkte på kloroform og ugjerning. Jeg skal kanske en dag
vise den damen —!

Frøken d’Espard: Ja men Bertelsen er da værre.

Nei Bertelsen — nei det er damen som var så giftegal. Frøken
Ellingsen nikker flere nik og sier: Men jeg skal nok engang —!

Det var da Bertelsen som narret Dem?

Ja, svarte frøken Ellingsen sørgmodig. Men hendes bevæ-
gelse var ikke videre stor som sorg betraktet.

Vet De hvad, utbrøt frøken d’Espard, De var for god til ham!

Dette drøftet de så en stund og det var meget å si derom,
frøken Ellingsen var ellers ikke enig, nei hun var ikke for god,
slet ikke. Og endelig bekjendte hun på et direkte spørsmål at
trælasthandleren aldrig hadde frid til hende.

Det forandret jo saken. Hadde han bare hat hende som en
dame ved hånden for ikke å være dameløs?

Nei, sa frøken Ellingsen atter retsindig, han kunde virkelig
ha hat hvem han vilde av damer, det manglet ikke, sønnen i
Bertelsen & Søn, millionhus. Men han vilde gjerne være sammen
med mig ute, sa hun.

Ja jeg vilde blåse i ham! sa frøken d’Espard og tok stærkt

arti.
N Frøken Ellingsen var så vel balanceret, hun overilet sig ikke
og blåste ikke i nogen, fru Ruben derimot spådde hun intet godt.
Bare vent! sa hun truende, hun er ikke færdig med mig enddal

Hvad vil De gjøre?

Nei ingenting, sa hun og pratet det bort. Jeg skal nok komme
over det, jeg har jo mit å leve for allikevel: min gjerning og
mine optegnelser. Når jeg er færdig med tjenesten går jeg hjem
og har det storartet. Det er som mit rum blir fuldt av personer.

De samme galskaper i det vakre hode! Frøken Ellingsen, det
rolige menneske med den forvildede fantasi, hun var gjerne und-
fanget under en narkose, i en bakrus, så blev hun den hun var,
endevendt i sin natur, kjønslig indifferent, kjedelig og gold.

Når De ikke læser aviser så vet De vel heller ikke at jeg skal
utgi en samling? spurte hun.

REN

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0214.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free