- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
301

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XVIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

301

Frøkenen sier forsiktig: Undres på om De ikke har en liten
pike?

Jo Leonora altså. Jo.

De må vel ikke glemme hende? Og naturligvis glemmer De
hende heller ikke, hun er kanske løftet op i vinduet og står
og ser ut når De kommer. Det skal bli morsomt. Herregud, jeg
forstår så godt hvor ondt det er for Dem, men vi må ikke for-
tvile! opmuntrer frøkenen. Vi har hver vort, som De pleiet å SÅ.
For min part så skal jeg nu vente i mange år på noget.

Så?

Ja i mange år, i syv år.

Det var nu helt lyst og tegnet til en vakker dag efter den
stormfulde nat. Omkring sæteren er det stille, ingen busk rører
sig, bare hønsene går og plukker og bækken ligger og surrer med
sin lilie lyd nogen skridt borte.

Jeg er en hund! utbryter selvmorderen og tier.

Hun kaster et forskrækket blik på ham. Han ser så overbevist
ut, det er som han har sagt noget makeløst sandt og han blekner
ved sine egne ord som ramt av dette nøie trufne.

For å roe ham taler frøkenen småt og forstandig: Jeg tror De
går til stationen og reiser hjem, hr. Magnus. Nei De behøver
ikke å se Dem så ræd omkring, oksen er-i fjeldet idag som igår,
den er på fjeldhavning, vi kalder det så her.

Farvel! sier selvmorderen og går.

Hvis De går gjennem skogen, kan De endda række morgen-
toget, roper hun efter ham.

Han går gjennem skogen, han kommer til linen som hænger
tom og dinglende på sin gren, går forbi, går og går og forsvinder.

Frøken d’Espard har fulgt ham med øinene så længe hun
kunde, så tar hun fat på sin klædevask igjen — så flink til å ta
efter i godt som i ondt, så jordisk optat. Vi kalder det så her —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0303.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free