- Project Runeberg -  Karen og Nils /
9

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

9

De højet så højføiken stod omkring dem. Karen tok riven full,
hivde den op og sendte en stor dott småhøj borti brystet på Nils.

Takk for hestefore. Det skal bli godt å ha i vinter, sa Nils og
sopte av sig.

Være” står herifrå. Du skjønne at det blåse høj på dæg da, Nils.

Ja, være” hi stått frå dæg idag, så du mest tæ sansen frå mæg.
Du æ e vejkje for dæg sjøl. Din maka te å fri og greie ut fins utj
over sju kongeriker.

Høj no og spekuler itj på mæg. De stire på oss derborte. Vedst
de ko de e hændt denne økta, dåna dei visst og kom itj hejm te
dugurds.

Æg för så kvast at det tok på dæg au. Men du er da på føtom.

Ja, såvidt. Æg æ så gla, at æg kund hopp over Kuvåsåsen.

Ja, hopp fæ æg sjå. Men kom att, når de ropa oss inn te måls.
Dæ æ itj bærre kjærligheit sjer du, — me må sørj for maten au, Nils.

Må nok det ja.

Råkå da og hopp itj borti den andre daln.

De raket som om regnmuren stod over dem, enda det var bare
klar himmel og stærk sol.

Kom å få dok te dugurds, ropte matmoren.

De holdt på litt, ivrige for å få sine såter og muer ferdige. Så
gikk husbonden og de andre efter — uten spas. For Nordland var en
alvorsmann, men lun og hyggelig, hadde et rolig sinn, greit hode, holdt

alt i trygg drift, og den næste verden var opgjort. Ikke no vingel her
eller hisset. Punktum.

Ved dugurdsbordet turde ikke Karen og Nils veksle et øiekast.
Begge så på spekeflesket og mjolkesuppen. Mælte ikke et ord, enda
samtalen gikk naturlig ved måltiden. Karen keik op for å se hvor-
dan Nils greide sig. Hun vart heit, så hun vilde både flyge og søkke
og tå flamme. Men Nils strei ærlig med flesket.

Sjett, slikt, tænkte han. Æg sitt her og ty æ e i veien for dåm alle.
No fæ æg gjøra mæg så tong æg kan. Men han kjente næsten ikke
enten det var flesk eller fisk eller tyttebærgrøt han åt. Hans tanker
var mange mil borte fra all mat. Han sluttet når de andre sluttet.
Han hadde ikke matmål idag. Han åt, for noget måtte han ta sig te.

Gamle bestemor Karen satt og badt på en vått. Hun så ikke på,
for dette kunde hun utenad. Hun så på måfå på alle og ingen. Men
så så hun noget, og stikkene gikk langsommere. Hun så Karen rødme
ratt opi håret.

Det ryker ikke av branden, uten at det er eld i den, tænkte hun,
vart sittende fortænkt.

Jaja, jaja, tænkte hun. Vi har gått denne veien før dig, både jeg
og mor di. Det er ingen råd mde det. Vatne rinner tilhavs og aldri
til åsars. Han har nu ikke stort å komme med til en bra jordtaus

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free